Michel Olsen Spildra

Andre Hendelser og Egenskaper:

• _UID: 10B72758B1D145C6BB71A1D3E418850AFE02

Notater:

Navnet Malangen er gammelt, helt fra den grå oldtid da menn av norsk ætt og mål
første gang kom til fjorden og ga den navn. Det er sammensatt av de gammelnorske ord
«malr», som betyr pose eller sekk, og «angr» som er et vanlig gammelnorsk ord for fjord. At
dennne fortolkning er riktig, bekreftes av navnene Målselv, Målsnes og Målsjord, som er
avledet av en sideform «máll», som har vekslet med «malr». «Malangr» betyr altså
Posefjorden. At navnet er betegnende, det kan ingen være i tvil om som har reist fjorden inn
eller ut, og sett hvordan den på flere steder kniper seg sammen til smale partier, med bredere
og åpne fjordstykker og botner innenfor.
Nordmenn fra Kyst-Norge flyttet inn i Malangen på slutten av 1500-tallet og utover
1600-tallet. I Balsfjorden skjedde det i flere bølger, sist på 1600-tallet og fra 1730 og utover.
Innflytterne kom fra kysten av Troms og sørover til Salten, Helgeland og Trøndelag. Tidligere
reindriftssamer ga dessuten opp reindrifta og ble bofaste. Det skjedde vesentlig utover
1700-tallet og særlig etter 1750. En del kvæner kom dessuten over Kjølen under og etter den
store nordiske krig.
I de eldste skattelistene omtales alle sjøsamene på nordsiden av fjorden under
«Malångers by» uten nærmere stedsangivelse. Ordet «by» er en svensk oversettelse av det
samiske ordet «sii:da». En sii:da besto av en gruppe mennesker som levde innenfor et
nærmere angitt ressursområde som var avgrenset i forhold til andre sii:da-områder. Antagelig
hadde sjøsamene fra først av sine sesongboplasser, fortrinnsvis vinter og vår, ute i fjorden, ut til
Spildra - «Spildar Sii:da» -, Bakkeby og Sand.
I løpet av «baggernes offensiv» på slutten av 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet
ble sjøsamene trengt tilbake til tidligere sommerboplasser, lenger inn i fjorden: Nordby,
Nordfjordbotn og Aursfjord. Da trykket fra den jordbrukende befolkning økte ytterligere, ble
samene trengt ut i marka til tidligere høstplasser, til Fjellbygda, Nordfjordheia og til området sør
og øst for Aursfjorden. Bare Skutvik forble «finnerydning» og sjøsamenes siste bastion nede
ved sjøen. De andre områdene ble gårder som etter hvert fikk en norsk jordbrukende
befolkning. I 1599 gikk den egentlige nordmannsbygda inn til Spildra, mens det i finnefjorden
innenfor hadde satt seg ned noen få nordmenn ifølge Claus Urne.
Spildra omfattet øya, nesset og bukta, og kan ha blitt ryddet sist i 1580-årene av
Rennild Oluffsen, dersom han ikke alt satt på den tidligere. Vårt kildemateriale er for spinkelt til
å fastslå dette med sikkerhet.
Rennild var en av de tre brukerne som ble nevnt under Furø i skattemanntallet fra
1567. Her finner vi de tre eldste navngitte «bumenn» i Malangen, nemlig Edis Nielzenn, Oluff
Ediszønn og Rennild Oluffszønn. Etter navnene å dømme kan de være far, sønn og
sønnesønn. De betalte hver ½ vog i leding. Per Rønildsen, som er en av brukerne på Spildra i
1610, kan ha vært sønn til Rennild og enten ha overtatt en del av gården eller ha ryddet den
sist på 1500-tallet.
På gården finner vi også Michel Olsen som satt med halve Spildra i 1610. Det er ikke
kjent når Michel ble født, hvor han kom fra, eller hvem som var hans hustru. Michel han kan ha
vært svoger til Per Rennildsen. I så fall kan Michel's kone ha vært en datter til Rennild
Oluffsen.
Michel hadde følgende barn (minst):
Ca. 1611: Peder, overtok halve gården.
Oluf, overtok halve gården.
Eidis.
En datter, navn ukjent.
I 1620 har Michel overtatt den andre halvparten av Spildra etter Per Rønildsen's enke,
og satt dermed med hele gården.
Landskatt til Martini i 1624 viser:
«Skatte Manndtalls Register Offuer Trumsø Lehnn Anno 1624:
Hillisøe Tinngstedtt - Husmend Eller Ringere Strandsidder:
Spilderen.
Michell Oellsen - 3¾ ort».
I 1645 har sønnen Peder overtatt halve bruket:
«Kop skat Eller Hoffuit Pengis Register Offuer Trumsø Lehnn
som Er Taxherit Effter Hans Exelens Her StatHolder Och General Kongl. Commesarier
Deris Anordningh Anno 1645:
Hillisø Thingstedt.
Spilderen.
Michel Oels: - 1 Ort.
Hans Quinde - 1 Ort.
Hans Sønn - 8 sh.
Hans Daatter 8 sh.
Thieniste Pige - 8 sh.
Noch Een Thieniste Pige - 8 sh.
Peder Michels: - 1 Ort.
Hans Quinde - 1 Ort.
Hans Thieniste Pige - 8 sh.»
Skattematrikkelen fra 1647 for «Hillisøe Thingsted» viser at Michel nå er borte, sønnen
Oluf har overtatt etter ham:
«Ytter Spilderen 2 pd. [1 våg = 3 bismerpund]
Olluff Michelsenn 2 pd.
Kongens gresleige».
Det betales ½ dr. i skatt.
Ved manntallet i 1666 brukte Peder Michelsen all jorden alene.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

I 1645 har Michel Olsen overlatt halve Spildra til sin sønn Peder samtidig som sønnen
Oluf er bruker på Bakkeby:
«Kop skat Eller Hoffuit Pengis Register Offuer Trumsø Lehnn
som Er Taxherit Effter Hans Exelens Her StatHolder Och General Kongl. Commesarier
Deris Anordningh Anno 1645:
Hillisø Thingstedt.
Spilderen.
Michel Oels: - 1 Ort.
Hans Quinde - 1 Ort.
Hans Sønn - 8 sh.
Hans Daatter 8 sh.
Thieniste Pige - 8 sh.
Noch Een Thieniste Pige - 8 sh.
Peder Michels: - 1 Ort.
Hans Quinde - 1 Ort.
Hans Thieniste Pige - 8 sh.
Backeby.
....
Olluff Michels: - 8 sh.
Hans Quinde - 8 sh.
Hans Thieniste Pige - 8 sh.»
I 1650 har imidlertid Peder flyttet til Sand, og broren Oluf har overtatt både farens og
Peders part, slik at han sitter med hele gården. Dessuten har han ½ våg i Bakkeby, så han må
ha vært en holden mann.
Av et tingsvitnedokument datert 04.07.1662 ser vi at Peder Michelsen var
lensmann i Hillesøy tinglag.
Ved manntallet i 1666 er Oluf død. Peder har skilt seg med sin del av Sand og har igjen
overtatt Spildra som han bruker alene. Han er 55 år gammel og har en rekke sønner:
«Gaarde.
1. Spildra 2 pd. f. [fisk].
Opsiddere.
Peder Michels: - 55 Aar - Bruger ald jorden.
Sønner.
Jacob P. - 20 Aar.
Michel P. - 14 Aar.
Iver Pedersen - 12 Aar.
Olle Pedersen - 11 Aar.
Hans P. - 5½ Aar.
Frantz - 2 Aar.
Drenge.
Niels ...».
I 1667 ble gården pålagt ett pund, dvs. den økte sin skatteverdi med 50%. Bakgrunnen
for dette var at jorden var «forbedret til quegets opphold». Forøvrig var det godt brendefang på
gården. Brukeren skattet 1 vog i landskyld, ½ vog i leding og 18 merker i ostetiende, noe som
hadde sitt grunnlag i 6 kyr og 18 smaler. Det at Peder hadde hest, kan tyde på at
jorddyrkingen var kommet så langt at det også ble sådd og høstet korn på plassen, men dette
er ikke nevnt i matrikkelen:
«Genneral Jordebog Ofuer Tromsøe Fogderi» i 1667 viser for «Hillesøe Tingsted»:
«Spilderen - 2 Pd. - Paalagt 1 Pd. [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker].
Peder Michelsen.
Landschyld: 1 W.
Leeding: ½ W.
Ostetiende: 18 Mark.
Føder:
Kiør: 6.
Smaller: 18.
Heste: 1.
Goed Brendefang och ellers Jorden at forbedris med Gres til Quegets ophold,
derfor dørchet [utøket?] 1 Pd.»
Peder hadde følgende barn (minst):
Ca. 1648: Jacob, overtok Spildernes i 1670, skifte 12.05.1713.
Ca. 1652: Michel, overtok Spilderbukt, gift med Anne Joensdatter.
Ca. 1654: Iver, til ytre Senjen, død før 1723.
Ca. 1655: Olle, død uten barn før 1723.
Ca. 1660: Hans, død uten barn før 1723.
Ca. 1660: Marith, gift med Nils Pedersen Andsnes, død før 1723.
Ca. 1664: Frans, skifte avholdt på Sand 04.08.1723.
Per, død før 1723.
Det er ikke kjent når Peder døde.
Senere blir hans eiendom igjen delt i to, og fra på av forblir det alltid to adskilte gårder,
gård nr. 3 Spildernes og gård nr. 4 Spilderbukt. Hans sønn Jacob satt med Spildernes fra 1670
til 1720 og sønnen Michel med Spilderbukt på samme tid. Manntallet for 1701 viser for
Spilderen:
«Jacob Peders: LendMand - 65.
Michel Peders: - 48».
Siden Peder var lensmann kan det være av interesse å se nærmere på de juridiske
forhold i Malangen på denne tiden:
Mens storparten av Malangen i eldre tid sognet til Tromsø kirke, lå det i juridisk
henseende under Hillesøy tinglag. Grunnlaget for sogne-ordningen var at de ytterste gårdene
på nordsiden tilhørte Tromsø kirkegods, men når det gjaldt verdslige forhold var det en naturlig
sammenheng mellom Ytre og Indre Malangen. Fra gårdene ute mot havet og langs leia hadde
bebyggelsen bredt seg innover fjorden, og malangsværingene hadde sin naturlige næring på
havet ute i Senja og Hillesøy. Likeledes hadde folk i Malangen ikke bare forbindelse med
handlende i Tromsø og der omkring, men i eldre tid like mye med jekteskippere og kremmere
ute i Tussøy og Hekkingen, eller på Laukvik, Gibostad og Bentsjord.
Grensen for Hillesøy tinglag gikk mellom Perhansanes og Navaren, slik at
Navaren-Målsnesgårdene hørte til Gisunds tinglag og sognet til Lenvik kirke. Imidlertid var
Hillesøy og Gisunds tinglag til sine tider forenet.
Inndelingen i tinglag kan vi føre tilbake til den gamle ledingsordningen fra
Haakon den Godes dager. Landet var da delt i skipreider, som hvert enkelt skulle ruste ut et
langskip med folk og proviant, og sørge for vaktholdet langs kysten. Derfor var det også varder
på steder som Spildernes, og visstnok også ved Torsnes og andre steder ute i Hillesøy.
Da den gamle ledingen forsvant, gikk verneplikten over til en skatt, som fra først
av ble oppkrevd «in natura», men fra 1600- til 1700-tallet lagt i rede penger. Disse skattene ble
da oppkrevd på tinget, hvor det samtidig ble holdt rett. Derfor tales det om «det sedvanlige
sake- og skatteting». Skattene ble oppkrevd av fogden eller hans fullmektig, og i retten satt
sorenskriveren med 8 lagrettesmenn som var utvalgt blant skattebøndene. Lensmannen var
underordnet fogden, han utførte stevninger o. l. og overvåket lov og rett i tinglaget utenom
tingtidene.
Ting ble fra først av bare avholdt én gang årlig, men ut på 1700-tallet og senere
gjerne to ganger, et vår- eller sommerting og et høstting. Det siste var som regel mest besøkt,
fordi folk da hadde best tid. Men ellers var det alltid stor tilstrømning av almue til tingstedene,
og tingene varte gjerne to-tre dager. Ble det uvær og vanskelig å komme av landet, kunne folk
bli liggende værfast en ukes tid på utsatte steder. Det var naturligvis ikke bare skattemennene
som møtte på tingstedene, men også kvinner og andre som kom av nysgjerrighet eller for å
utrette ett eller annet ærende. Tingene kunne, især på 1600- og 1700-tallet, ha et visst preg
av marked. Hit kom jekteskippere og trondhjemsborgere for å holde avregning med sine
skyldmenn, og de hadde plikt til å skaffe dem de nødvendige kontanter til skattene. På tinget
møtte også godsforpakteren, og fra slutten av 1700-årene gjerne godseieren selv, for å ivareta
sine interesser. Fogd og sorenskriver overvåket at alle oppgjør foregikk etter lands lov og rett,
og kunne kreve framlagt karvestokker og kontrabøker som bevis for det hver bonde skyldte til
kremmer eller proprietær. Men når trondhjemsborgerne først var på stedet, nyttet man ofte
høvet til å slå av en handel eller få seg et glass. Fra midten av 1700-årene søkte øvrigheten å
hindre dette, men da gjestgiveriene kom opp, ble det gjerne slik at de overtok tingholdet. Her
var som regel best med mat og drikke, husvære og annet stell, både for embetsfolk og almue.
Hillesøy ting ble i begynnelsen av 1700-tallet ofte holdt på fogdegården Vang,
der fogden Tønder bodde. Da sorenskriver Asmus Rosenfeldt bodde på Greipstad, ble tinget
ofte holdt her. Senere på 1700-tallet finner vi igjen tinget på Vang, men etter hvert fikk
Bentsjord overta tingholdet her, og var da fra omkring år 1800 samlingsstedet for Hillesøy
tinglag, så lenge dette besto. Senere ble det i mange år holdt ting i selve Malangen, og da
gjerne på gården Haugen.Retten besto i gamle dager av sorenskriveren og 8 lagrettesmenn. Blant disse
finner vi ofte malangsværinger, iblant svært mange. Et tingsvitne fra 1662 er beseglet bl. a. av
lensmann Peder Michelsen Spildra og Odmund Jonssen Bakkeby. De samme finner vi som
underskrivere av matrikkelprotokollen i 1667. Lensmannen er så pass skrivekyndig at han kan
sette sine forbokstaven under, riktignok i bakvendt orden, mens Odmund bare bruker sitt segl.
På et tingsvitnedokument fra 1716 finner vi seglene til Jørgen Thomessen Bakkeby og Frans
Perssen Sand, mens Ole Knudsen Aursfjord har undertegnet med sine forbokstaver.
Hillesøy tinglag var fra gammel tid av det sydligste i Tromsø fogderi. Før 1660
hadde Senjen og Tromsø vært særskilte len og forble siden å være to atskilte fogderier til kort
tid etter 1700, da de ble slått sammen til Senjen og Tromsø fogderi. Fogdegården var i Tønders
tid (1709-43) på Vang i Senja, senere under Jørgen Hansen Wang og Rynning (1770-81) på
Kasnes i Dyrøy. Her bodde også fogden Jens Holmboe til gården brant i 1783, og et par år
senere flyttet han til Ervik i Trondenes. Så ble embetet fra 1794 bestyrt ved konstitusjon, og et
par nye fogder ble bare noen år her, inntil fogden Jacob Thullin Thams bosatte seg i Tromsø i
1803. Fra 1813 ble Tomasjord i Tromsøysund fogdegård, men fogdene ble senere for det
meste boende i byen.
Senjen og Tromsø hadde hver sin sorenskriver like til 1755, da de ble slått
sammen til ett. Ved manntallet i 1701 bodde daværende sorenskriver i Tromsø, Søren
Pedersen Bogøe, på Skittenelv i Tromsøysund (1689-1709). Han ble avløst av Asmus
Rosenfeldt (1709-44), som bodde på Greipstad og var dommer dengang Birte Olsdatter og
hennes bror Benjamin ble dømt til døden. Etter ham kom Wilhelm Mauritz Thomæsøn
(1744-1781). Han bodde først på Finnkroken, men flyttet ca. 1760 til Sandnes bak på
Tromsøya. Under ham ble Senjen og Tromsø ett sorenskriveri i 1755. Den neste
sorenskriveren, Ole Bornemann Heiberg (1781-91), bodde på Lilleskog i Astafjord. Etter ham
kom sorenskriver Gunder Hammer, som visstnok ikke hadde fast bopel (1792-1800). Hans
slektning, Peter Henning Hammer, ble da sorenskriver (1801-02) og bygde skrivergården på
Storsteinnes ved Tromsø. Her bodde også hans ettermann, kanselliråd Johannes Henrich Aas
(1802-22). Da ble skrivergården på Storsteinnes revet og oppført som prestegård i byen. De
senere sorenskrivere bodde i Tromsø. I nyere tid er sorenskriveriet atter delt, nå i 4 deler,
hvorav den ene heter Malangen sorenskriveri.
Fra 1770-årene hadde Hillesøy felles lensmann med Gisund. Hillesøy tinglag ble
opphevd 16.07.1845. De gårdene som sognet til Tromsø kirke, ble lagt til Tromsø tinglag,
og de som hørte til Lenvik prestegjeld, ble lagt til Gisunds tinglag. I 1860 ble Grønaas utskilt til
Balsfjord, og i 1870 Navarengårdene overført fra Lenviks (tidligere Gisunds) tinglag til
Tromsøsundet og Balsfjordens tinglag, som det het etter 1863. Kort etter at Balsfjord og
Malangen i 1870 var blitt særskilte herreder, ble Tromsøysundet og Balsfjord 24.11.1871
delt i to særskilte tinglag og lensmannsdistrikter. Fra begynnelsen av 1873 ble Bentsjord,
Brokskar, Bakkejord, Kvalnes, Laukslett og Mjelde overført til Tromsø tinglag. Resten av
Malangen har senere tilhørt Balsfjord lensmannsdistrikt.
Lensmennene har bodd på forskjellige steder i tinglaget. En av de første vi
kjenner, er Peder Michelsen som bodde på Spildra i Malangen. Han er nevnt i 1662 og 1667.
I 1710 var Joen Jonsen i Tussøy lensmann, og fra omkring 1720 er det Ole Larsen på
Greipstad. Han og sorenskriver Rosenfeldt hadde da hver sin halvdel av gården, og han var
lensmann da mordsaken mot Birte og Benjamin ble ført i årene 1733-39. Disse to satt da som
fanger på Greipstad. I 1750 og 1760 nevnes Anders Jensen, Sommarøy, som lensmann i
tinglaget, og omkring 1770 en Lars Andersen, muligens hans sønn. Etter at Hillesøy og Gisund
hadde fått felles lensmann, var A. T. Kiergaard på Gibostad omkring 1780 lensmann for begge
tinglag. Hans far, Jørgen Kiergaard, var sorenskriver i Senja og bodde på Gibostad samtidig
med Rosenfeldt på Greipstad. Omkring 1800 var Jacob Bastian Friis lensmann. Han bodde på
Sletnes og hadde først vært fullmektig hos fogd Holmboe, senere en tid gjestgiver. Senere
nevnes Tollef Arnestad omkring 1810, og til slutt i en årrekke Carl Møller på Gibostad, død i
1853.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Marith og Nils hadde følgende barn (minst):
Ca. 1691: Berith, gift med Mogens Urbanusen Andsnes.
1693: Christopher.
1696: Nils.
1699: Erich.
1700: Peder, på Andsnes i 1769.
Marith døde før 1723, da hennes bror, Frans, døde. Hun nevnes da i skiftet som død:
«Anno = 1723 d = 4de: Augusti, vare Sorenskriver Asmus Rosenfeldt, med 2de:
Vurderingsmend Nafnlig Jørgen Thommesen Bachebye og Jachob Olsen Sand, forsamlede
paa bemelte Sand der at holde Registrering Samt Skifte og deeling efter dend Nu døde Mand,
Frans Pedersen, som sammesteds boede og døede; ved samme forRetning overværende
hans efterlevende Enche, Maren Pedersdatter. Og som da dend Sal: Mand hafte ingen livs
arfvinger efterladet sig, forbliver hans Brøder og Søster eller i deris stæd deris børn, hans Rette
arvinger, Hvilke er disse:
1. Jachob Pedersen boende paa Spilderen.
2. Michel Peders: boende ibid.
3. Ifver Peders: boet Udj yter Sennien, er død og efterladt Sig 5 barn.
4. Peer Peers: Er død og Efterladt Sig 2de: Sønner.
5. Marrit Pedersdatter boende paa Ansnes, Er død og Efterladt Sig 3de børn.
Forskrifne Arfwinger var til Skiftes holdes varslet, mens ingen indfandt Sig, uden oven
bemelte Michel Pedersen, udj Hvis Nerværelse med Enchen, boet blev foretaget, og med
SkifteforRetningen førdt fa.t, som derom er saaledis passeret som følger:
....».

Familie/Ektefelle/partner: Nils Pedersen Andsnes. Nils døde før 1741. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Berith og Mogens hadde følgende barn:
Ole.
Ca. 1721: Niels, til Lanes, gift med Anne Andersdatter.
Ca. 1723: Hans, gift med Martha Clausdatter Sør-Mjelde.
Urbanus.
Ca. 1727: Søren, 42 år i 1769.
Peder.
Ca. 1736: Johannes, 33 år i 1769.
Ca. 1738: Christen, 31 år i 1769.
Ingeborre.
Barbroe.
Gertrud.
Berith døde i 1767:
«Dom: Rogate [5. søndag etter påske] - Berith Nilsd: Ansnæs 76».

Familie/Ektefelle/partner: Mogens Urbanusen Andsnes. Mogens (sønn av Urbanus Johannesen Lund og Engebor Michelsdatter Os) ble født cirka 1680; døde cirka 1770, Andsnes, Malangen, Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]