Vi har kun Snorres ord for at Halvdan Svarte hørte til Ynglingeætten. Han skal ha vært sønn til Gudrød Veidekonge og Åsa, og dermed en yngre halvbror av Olav Geirstadalv. Geirstad er antagelig Gjekstad i Sandar. Dette er nabogården til Gokstad, der en svær skipshaug ble gravd ut i 1880, og grunnen der haugen lå, har antagelig i sin tid tilhørt Gjekstad. En høvding i 50-60 års alderen lå i skipet, og dateringen kan passe, slik at det kan være fristende å tenke på Olav. Tradisjonen kaller ham Geirstadalv.
Det er merkelig lite i overleveringen som knytter Harald Hårfagre til Vestfold. Vi må likevel bli stående ved, som det rimeligste - siden det ikke finnes spor av noen annen opprinnelse i overleveringen - at Halvdan Svarte virkelig var et skudd på Ynglingeætten i Vestfold. Men han kan ha tilhørt en nordligere gren. Saga og sagn knytter ham først og fremst til Ringerike og Hadeland, og den sikreste tradisjonen om hans grav er den som sier at han ble hauglagt på Stein på Ringerike. Vi regner altså med at han rådde for et ikke ubetydelig rike på Vest-Opplandene, men at han også har fått Vestfold i sin makt - vel etter at Ragnvald Olavsson på en eller annen måte er forsvunnet ut av bildet.
Halvdan Svarte skal ha vært gift med Ragnhild, datter av en kong Harald Gullskjegg i Sogn. Han omkom på vårparten 860 under en tur på isen på Randsfjorden.
Snorre Sturlasson: Halvdan Svartes Saga:
1. Halvdan var årsgammel da faren falt, Åsa, mor hans, reiste straks vest til Agder med ham, slo seg ned der og tok det rike som hennes far hadde hatt. Der vokste Halvdan opp, han ble snart stor og sterk, han var svart i håret, og ble kalt Halvdan Svarte. Da han var 18 år gammel, fikk han kongedømme på Agder, like etter reiste han til Vestfold og delte riket der med broren, Olav. Samme høst dro han med en hær til Vingulmark mot kong Gandalv, de hadde mang en strid og det var seier på begge sider, men til slutt ble de forlikt; Halvdan skulle ha halve Vingulmark, slik som Gudrød, far hans hadde hatt før.Ð
9. Halvdan Svarte kjørte fra veitsle på Hadeland, og veien hans falt slik at han kjørte over Randsfjord; det var om våren; det var varmt av solen og det tinte godt. Og så kjørte de over Røykensviken, der hadde de brukt å vanne buskapen om vinteren, og der det var kommet møkk på isen, hadde det gravd seg hull av solvarmen. Da nå kongen kjørte over der, så røk isen, og der druknet kong Halvdan og en mengde mennesker, da var han 40 år gammel. Han hadde vært så årsæl en konge. Folk sørget så over ham, at da det ble kjent at han var død, og at liket var ført til Ringerike og skulle gravlegges der, så kom det stormenn fra Romerike og Vestfold og Hedmark, og alle krevde de å få liket med seg og hauglegge det i sitt fylke; alle trodde at de skulle få godt år om de fikk det. De ble forlikt på den måten at de delte liket i fire deler; hodet ble lagt i haug på Stein på Ringerike, og hver av de andre tok sin del med seg hjem og haugla den der, og alle disse haugene heter Halvdanshauger.
Yrke:
Halfdan Svarte is known as Halfdan the Black in English. He was a king of many territories, prior to the foundation of Norway, but he is perhaps better known for being the father of the famous first king of all Norway, King Harald Hårfagre (Harold Fairhair). The name is usually written Halvdan today, but Halfdan is certainly the more rightful way of spelling it.
2. Harald I Hårfagre Halvdansson ble født cirka 845 , Ringerike, Norway; døde 931-932, Rogaland, Norway; ble begravet , gården Hauger (Gar) ved Haugesund..
Generasjon: 2
2.
Harald I Hårfagre Halvdansson (1.Halvdan1) ble født cirka 845 , Ringerike, Norway; døde 931-932, Rogaland, Norway; ble begravet , gården Hauger (Gar) ved Haugesund..
Andre Hendelser og Egenskaper:
Yrke: 872-933, Viken og Opplandene; konge
Notater:
Harald var Norges første konge. Allerede som barn begynte han å bekjempe de mange småkonger og ca. 863 hadde han kommet langt på vei. Den siste og store kampen sto i Hafrsfjord i 872 etter gammel regning. Harald bosatte seg så i Rogaland, hvor Utstein på Utsteinsøy ved Moster og Avaldsnes ble kongsgårder. Han underla seg også Värmland, Hjaltland og Orknøyene. Det heter at han døde sottedød på Rogaland i 933 eller 932, men antagelig døde han først 10 - 12 år senere.
Overleveringen fra sagaen vil vite at Harald ble fostret langt hjemmefra, og at det var liten kjærlighet mellom far og sønn. Det kan vel være at Harald ble fostret i Sogn, og at den personlige kunnskapen han på denne måten skaffet seg om Vestlandet, har vært med på å forme en gryende tanke om å legge hele Norge under seg.
En slik tanke var ikke selvsagt - og vi vet heller ikke om Harald formet den slik. Vi vet ikke hvor gammelt begrepet Norge var eller hvor utbredt det var på hans tid. Det er nettopp under selve erobringsprosessen vi møter det første gang - nemlig hos kong Alfred, i Ottars beretning. Norðvegr har navnet opprinnelig lydt - nordveien, veien mot nord. Med andre ord: Det er leia rundt kysten som har gitt landet navn - denne brede ferdselsåren, handelsveien som betydde rikdom og makt. Leia som førte til Skiringssal.
Harald 1. Hårfagre, ca. 860— 940, sønn av Halvdan Svarte, var oppr. konge over Viken og Opplandene. Gjennom et samarbeid med ladejarlen Håkon Grjotgardsson søkte han å vinne kontroll over hele Norge, dvs. kystområdet fra Viken og nordover. Iflg. tradisjonen skal han ha oppnådd å bli anerkjent som nordmennenes konge ved slaget i Hafrsfjord. —
Ynglingesaga - sies å være av ynglineætten
Ynglinga saga, del av Snorres Heimskringla, handler om Ynglingeætten, slekt av sv. sagnkonger som skulle stamme fra Njords sønn Frøy (Yngve-Frøy). Snorres viktigste kilde har vært Ynglingatal.
Familj med: Tora Mosterstang (frilla)
Barn: Håkon (den gode) (ca 925-960)
Familj med: Åsa Håkonsdotter
Barn: Halvdan (den svarte) (ca 876-937) och Halvdan (Hvite) (ca 876-925)
Familj med: Gyda Eriksdotter (ca 860-936)
Barn: Årbot (ca 880-910)
Familj med: Svanhild Eysteinsdotter (ca 850-890)
Barn: Olov (Geirstadalv)(ca 885-941), Björn (Farmand) (ca 886-927), Ragnar (Rykkil)
Familj med Ragnhild (den mäktiga) ERIKSDOTTER (870 - 897)
Barn: Erik (Blodyx) av NORGE (895 - 954)
Noteringar
Harald 'Hårfager' fick sitt namn för sitt långa och vackra hår. Han hade givit ett bragelöfte att han inte skulle klippa sitt hår, förrän han enat Norge under sig. Han var son till Halvdan 'Svarte' och han hade nio söner med olika kvinnor. Han var också skälet till att Färöarna, Island, Grönland och Shetlandsöarna befolkades av norrmän. Han ville få in skatter, men det tyckte folk var så fruktansvärt att de flydde landet. De isländska sagorna innehåller också uppgifter om norrmän, som flytt Norge vid den tiden och röjt mark och bosatt sig i Jämtland. Han lyckades ena stora delar av Norge och detta var hans stora verk som han blev känd för. Namnet Harald betyder manshövding. (Egen sammanställning från flera källor)
Enligt Snorre Sturlasson skall han omkring år 900 ha besegrat Norges småkungar vid Hafrsfjord (Havsfjord sydväst om Stavanger i Norge) och därmed enat Norge under sin spira. Han blev alltså landets förste egentlige kung. (Källa: Bra Böcker)
Om Jämtlands bebyggande finns en notis i Islands Landnamabok, där det står: Vedorm son av Vemund den gamle var en mäktig herse i Uppländerna. Han flyktade undan konung Harald östan till Jämtland och röjde där marker till boplatser. Hans son Holmfast och hans systerson Grim foro i viking på Västerhavet, dräpte på Söderöarna jarlen Asbjörn Skerjablesa och togo hans syster och dotter. Holmfast fick dottern på sin lott och överlämnade henne till sin fader att vara hans slavinna. (Källa: Alf Henriksson, Islands Landnamabok)
I Snorre Sturlassons kungasaga berättas att då Harald Hårfager började bli en gammal man, uppehöll han sig ofta på de storgårdar han hade i Hordaland, Alrekstad, Seim i Alversund och Fitjar på Stord, samt Utstein vid Rennesöy i Boknafjorden, Rogaland och Avaldsnes på Karmöy i Rogaland. (Egen sammanställning från flera källor)
Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga:
9. Kong Håkon reiste nå tilbake til Trondheimen og ble der vinteren over, der regnet han siden han hadde sitt hjem. Han bygde den største hovedgården sin der, den heter Lade. Den vinteren giftet han seg med Åsa, datter til Håkon jarl Grjotgardsson, kongen satte nå Håkon svært høyt. ...
17. Kong Harald fór med hærskjold over store deler av Götaland, han hadde kamp mange ganger der på begge elvesider, og som oftest vant han. I en av disse kampene falt Rane Gautske. Da la kong Harald under seg hele landet nord for Elv og vest for Vennern, og dessuten hele Vermland. Da han nå vendte tilbake derfra, satte han Guttorm hertug igjen der til landevern, og satte mye folk hos ham; selv dro han til Opplandene og bodde der en stund. Derfra gikk han nord over Dovrefjell til Trondheimen, og der var han en lang stund igjen. Nå tok han til å få barn; han og Åsa hadde disse sønnene: Guttorm, som var eldst, Halvdan Svarte og Halvdan Hvite - de var tvillinger, den fjerde het Sigfred. De vokste alle sammen opp i Trondheimen med heder og ære.
21. Kong Harald hadde mange koner og mange barn. Han fikk en kone som het Ragnhild, datter til kong Eirik i Jylland; hun ble kalt Ragnhild den mektige, og deres sønn var Eirik Blodøks. Harald var dessuten gift med Svanhild, datter til Øystein jarl; deres barn var Olav Geirstadalv(?), Bjørn og Ragnar Rykkel. Kong Harald var dessuten gift med Åshild, datter til kong Ring Dagsson ovenfra Ringerike; deres barn var Dag og Ring, Gudrød Skirja og Ingegjerd.
Folk sier at da kong Harald fikk Ragnhild den mektige, ga han slipp på elleve av konene sine; det nevner Hornkolve:
Han vraket holmryger
og hordemøyer,
alle fra Hedmark
og av Håløygætt;
kongen den ættstore
tok kone fra Danmark.
Kong Haralds barn ble hvert av dem fødd opp der moren kom fra. Guttorm hertug hadde øst vann over den eldste sønnen til kong Harald og gitt ham sitt navn; han knesatte denne gutten og var hans fosterfar, og tok ham med seg øst til Viken, der vokste gutten opp hos Guttorm hertug. Guttorm hertug hadde hele landsstyringen der i Viken og på Opplandene, når kongen ikke var der.
Snorre utstyrer Harald med hele 20 sønner, og enda et par-tre barn er kjent fra andre kilder. Men Øyvind Skaldespiller sier at Håkon Adalsteinsfostre - som synes å ha vært den lengstlevende av brødrene - hadde åtte brødre i Valhall. Det kan passe med at ni er omtrent det antallet Hårfagresønner som har en klar plass i historien. De vokste opp på forskjellige kanter av landet, alt etter hvor de hadde morsætten sin. Det er uklart hvor stor makt Harald Hårfagre selv fikk i Trøndelag; jarlen Håkon Grjotgardsson falt allerede under rikssamlingskampene, og sønnen Sigurd må ha vært mindreårig da. Det kan ha bidratt til at Harald ble i stand til å utøve større innflytelse her enn opprinnelig forutsatt, og i Egils saga møter vi også hans menn på Hålogalandskysten med krav om skatt. Dermed kan det også være at Snorre har rett i å plassere Haralds sønn Halvdan (kalt Svarte etter farfaren) som underkonge i Trøndelag. Halvdan skal ha vært dattersønn av Håkon jarl. Med finnejenta Snefrid skal Harald ha hatt sønner som Sigurd Rise og Ragnvald Rettilbeine, som ble konger på Vest-Opplandene. Dessuten mener Snorre at det også var Harald-ætlinger som hersket på Hedemarken og i Gudbrandsdalen - han knytter tradisjonene om kongene Dag og Ring til ætten - men det er nok med mer tvilsom rett. I Viken satt Olav og Bjørn Farmann (kjøpmann). Eirik selv fikk Nordvestlandet i første omgang.
The first Over-King of all Norway in 883. Harald the first, aka Fair-Hair, ca 850 - ca 933, son of Halvdan Svarte (the black) from whom he inherited Vestfold and Opplandene. With his ally, Earl Håkon Grjotgardsson, he conquered Trøndelag and then the rest of the country. The final battle was about 872/885. Harald enforced his power ruthlessly, and many great men fled the country. To secure peace Harald sought to prevent raids on Norwegian shores, and therefore he raided the vikings' camps in Scotland. Harald made an alliance with the English King, Athelstan. Harald had at least 9 sons. He appointed Eirik Blodøks (Blood-axe) as his successor. Eirik was his son with the Danish king's daughter, Ragnhild.
At first Harald ruled only his father's realm, a small area in southern Norway. Harald's mother, Ragnhild, dreamed that her children would flourish like a great tree which would cover all of Norway. His father dreamed that he had long hair with many ringlets, symbolizing his many descendents, which is quite definitely true today, as I believe that all Norwegians or those with Norwegian ancestry are certainly descended from Harald Hårfager in some fashion.
Harald's rise to fame occurred from his attraction to Gyda, an ambitious, beautiful girl, who refused Harald's offers unless he conquered all of Norway. She did not want to be queen to a petty ruler. He vowed that he would not cut his hair until he had fulfilled her wish. After eight years (about 872) he succeeded in becoming the undisputed king of all Norway and claimed Gyda as his bride. His reign lasted for more than 60 years! Harald Hårfager accomplished in Norway what Karl the Great (Charlemagne) did on the continent and Alfred the Great did in England, melding together a large conglomerate of petty kingdoms and creating a unified nation for the first time.
Harald had other wives besides Gyda and many children - as many as 20 sons by some accounts, as well as daughters. Frida Rage is descended from at least 3 sons and 2 daughters as shown in this genealogy. During Harald's time was when Rollo (Ganger-Hrolf) settled Normandy (meaning North Lands in present day France) . Rollo (a Scandinavian Viking) became the ancestor of William the Conqueror, who conquered England in 1066. Rollo probably left Norway due to Harald's chasing out the petty kings of Norway. His son Erik Boodaxe became his successor as King of Norway.
Harald's wife, Gyda, was a daughter of Eirik, King of Hordaland. His wife, Svanhilde was a daughter of Eystein "Glimra", Earl of the Uplanders.
-----------------
Harald Hårfagre Halvdansson. Født ca. 850. Død 933, gravlagt ved Haugesund. Han var Norges første enekonge. Sagaene forteller at kong Harald Hårfagre hadde mange hustruer og elskerinner. Et dikt sier at han hadde i alle fall 6 hustruer og et annet at han hadde 9 sønner. Trolig var tallet av sønner nærmere 20.
Harald var bare 10 år gammel da faren døde. Nabokongene trodde det ville bli lett å ta herredømmet over landområdene fra den unge kongen. Men den unge Harald hadde morbroren Guttorm Sigurdsson som rådde over hæren - og nabokongene ble slått. Sagaen forteller om hvordan kong Haralds samling av Norge begynte: "Det var en møy som het Gyda kongsdatter, datter av kong Eirik i Hordaland. Hun ble fostret opp hos en rik bonde i Valdres. Kong Harald sendte sine menn for å fri til Gyda, men svaret hennes var at hun ikke ville ta til mann en konge som bare rådde over noen få fylker. Hun ville gifte seg med Harald hvis han ville legge under seg hele Norge, og rå over riket like fritt som kong Eirik over Sveaveldet og kong Gorm over Danmark. Sendemennene fortalte til kong Harald hva den unge møyen hadde sagt. De sa at ordene hennes var uvettige, men kong Harald sa at ordene hennes hadde mint ham om de ting som det var forunderlig at han ikke hadde tenkt på før. Han gjorde da det løftet at han ikke skulle skjære eller kjemme håret før han hadde lagt under seg hele Norge, med skatter og skylder - eller og dø".
Kong Harald og onkelen Guttorm samlet så sammen en hær, og dro gjennom Opplandene, over Dovre og til Trøndelag. I Trøndelag tok de først Orkdølafylke, og så det ene etter det andre av de øvrige 8 trønderfylkene - Øynafylke (Inderøy og Beitstad), Sparbyggjafylke (Sparbu, Stod og Snåsa), Verdølafylke, Skøynafylke (Skogn og Ytterøy), Stjørdølafylke, Strindafylke (Strinda, Frosta og Leksvik) og Gauldølafylke. I Trøndelag fikk kong Harald god hjelp av jarlen Håkon Grjotgardsson, som rådde over Hålogaland. Han gikk frivillig sammen med kongen med alle sine menn. Da kong Harald hadde tatt Trøndelag og Namdalen vendte han seg mot Nordmøre og Romsdalen. Kongene over disse to fylkene møtte han ved øya Solskjel, like sør for Smøla. Det ble et hardt slag, men kong Harald seiret, hvorpå han la under seg disse fylkene. Kongen satte sin venn, Ragnvald Mørejarl Øysteinsson (far til Gange-Rolv), som jarl i disse fylkene. Ved Solskjel stod det et nytt slag året etter, da seiret kong Harald over kongene på Sunnmøre og Firdafylke. Sunnmøre la kongen straks under seg, og Firdafylke våren etter. Kong Harald fortsatte å legge landet under seg, og tok fylke etter fylke helt til Sognefjorden. Da var det langs kysten bare Hordafylke, Rygjafylke, Egdafylket og Telemark igjen. Men der kunne han vente seg stor motstand, for ingen steder i landet var det så mye rikdom og makt som der. Kong Harald forberedte seg på hvordan han skulle ta disse områdene i flere år, og da han synes han var sterk nok - seilte han sørover. Der hadde det samle seg en stor hær av horder, ryger og egder, samt telebønder, og begge hærstyrkene tørnet sammen i Hafrsfjord i 872. Etter en lang og hard kamp vant kong Harald.
Mens kong Harald var opptatt med krigføringen på Vestlandet hadde svenskekongen Eirik prøvd å legge under seg mye av Østlandet. Men kong Harald avverget dette, og tok siden og la under seg både Värmland og Rånrike (Bohuslen) i Sverige. Etter dette opphørte motstanden mot kong Harald, som nå ble enekonge i Norge. Like etter reiste han til Ragnvald jarl på Møre, som hadde hjulpet ham mye under denne lange ufreden. Ragnvald jarl skar det lange håret til kongen, som hadde grodd i 10 år, og gav kongen navnet Hårfagre.
I alle fylkene som kong Harald Hårfagre la under seg er det fortalt at han tok odelen fra bøndene, og gjorde gårdene til sin eiendom, såvel sjøen og vannene. Odelsbøndene hadde tidligere vært sine egne herrer på odelsgårdene, og ikke betalt skatt. Under kong Harald Hårfagre måtte de nå betale landskyld, og følge kongen når han samlet til hær. Hvis noen ikke ville dette kunne kongen ta odelsgården fra bonden - eller han måtte betale bøter. Kong Harald Hårfagre hadde som de gamle kongene en hird (vakt) rundt seg. Han satte en jarl i hvert fylke, til å dømme lov og rett, og til å kreve inn bøter, samt skatt - noe jarlen skulle få tredjeparten av. Jarlen skulle også i tider hvor det var ufred skaffe kongen 60 mann. Under hver jarl stod 4 - eller flere - herser, som skulle skaffe kongen 20 mann ved ufredstid. Kongen gav belønning til hersene - ved å gi dem kongsgårder til len - derfor ble de senere kalt lendmenn.
Lendmennene var ikke bare kongelige embetsmenn, de var også som tidligere bondehøvdinger, med makt og innflytelse, men fra nå av fikk de ikke den samme makten som før. Som vederlag, for de len de fikk av kongen, skulle lendmennene følge ham med sine menn i ufred og fri bygda fra tyver og røvere. Mannskapet til lendmennene ble siden den mest pålitelige styrken i den norske hæren. På grunn av denne nye ordningen - og at bøndene bestandig hadde gjort som de gamle høvdingene ville - ble følgene av dette at kongen ikke kom langt uten støtte hos lendmennene.
Kong Harald Hårfagre gjorde alle pålegg (skatter) så store at hver jarl og herse nå fikk større inntekter enn før, og derfor var det mange gamle stormenn som ville tjene kongen. Men det var også mange som ikke kunne finne seg i styringen til kong Harald Hårfagre - som de kalte hardstyre og trelldom. Mange storbønder, særlig fra Vestlandet, reiste fra eiendommene sine. De seilte til Island, for å ta land der - som hadde blitt oppdaget av noen vikinger for ikke så lang tid siden. Det var også flere som reiste til de skotske øyene, hvor mange av dem hadde venner og familie. Derfra holdt de ufred med kong Harald Hårfagre, og herjet i riket hans. Til sist samlet kong Harald Hårfagre sammen en stor hær, og seilte til de skotske øyene - jaget vikingene - og la Hjaltland (Shetland), Orknøyene og Suderøyene (Hebridene), Man og trolig Færøyene under Norges rike, hvor han innsatte jarler. Like etter ble vikingene i Skottland jaget ut derfra av allmuen der, og store mengder av disse tok veien til Island.
Den store "landnåmatid" var i årene 886- 900, og da emigrerte minst 400 storbønder og deres følge fra Norge til Island. Før kong Harald Hårfagres død var tallet på emigranter til Island oppe i ca. 25000 mennesker - mest fra Vestlandet - noe som var et stort tap for Norge. Kong Harald Hårfagre krevde også skatt av finnene (samene) i Finnmark og på Kola - som hørte til Russland - og helt til Hvitehavet, som var norsk skatteland. Da kong Harald Hårfagre var rundt 70 år delte han riket sitt mellom de av sønnene som var i live og gav dem kongsnavn. Det er visstnok fortalt at kong Harald Hårfagre laget en lov om at alle etterkommerne hans på mannssiden skulle få kongedømmet etter sin far, men de som hadde sin ætt på kvinnesiden skulle få jarledømme. Ca. 10 år senere, da kong Harald Hårfagre var ca. 80 år (930), gav han styringen av det norske riket til sønnen Eirik Blodøks. Kong Harald Hårfagre Halvdansson døde sottedød i 933.
Harald 1 Hårfagre, ca. 850 -ca. 933, sønn av Halvdan Svarte, somhan arvet Vestfold og Opplandene etter. I forbund medhåløygjarlen Håkon Grjotgardsson vant han Trøndelag og deretterresten av landet. Det avgjørende slag i Hafrsfjord stod ca. 885.H. hevdet sin makt hensynsløst, og mange stormenn flyktet fralandet. For å sikre landefreden søkte H. å hindre strandhugg, ogforetok et hærtog mot vikingenes tilholdssteder i Skottland. H.sluttet forbun dmed den eng. konge Athelstan. H. hadde minst 9sønner. Til overkonge utpekte han Eirik Blodøks, hans sønn medden danske kongedatter Ragnhild.
-------------
Tompsett web site says:-
Deposed 928. Some say abdicated 932. Heimskringla says son of Halfdan the Black and of Ragnhild daughter of King Sigurd Hart of Ringrealm, i.85.3=4.
See Europäisch Stammtafeln Bund II tafel 75.
Children:-
Married 933 to Hakonsdottir, Asa
Child 1: Haraldsson, Guthorm
Child 2: Haraldsson, Halfdan White
Child 3: Haraldsson, Halfdan Black
Child 4: Haraldsson, Sigfrod
Married to Ericsdottir, Gyda
Child 5: Haraldsdot, Alof Arbot Seasons-bettering
Child 6: Haraldsdottir, Roerek
Child 7: Haraldsson, Sigtrygg
Child 8: Haraldsson, Frodi
Child 9: Haraldsson, Thorgils
Married to Ericsdottir, Ragnhild
Child 10: Haraldsson, Eirik I Bloodaxe of Norway, King of Norway, b. ABT 885
Married to Swasisdottir, Snaefrid (Snowfair)
Child 11: Haraldsson, Haldan Haaleg
Child 12: Haraldsson, Gudred Liomi, King of Hadeland
Child 13: Haraldsson, Sigurd a-Bush, Underking of Trondhiem
Child 14: Haraldsson, Rognvald Straightleg, King of Hadeland
Married to Eysteinsdottir, Swanhilda
Child 15: Haraldsson, Ragnar Ryckil
Child 16: Haraldsson, Byorn Merchant, Underking of Westfold
Child 17: Haraldsson, Olaf Geirsteadelf
Married to Ringsdottir, Ashild
Child 18: Haraldsson, Day, King of Hedemarken
Child 19: Haraldsson, Ring, King of Hedemarken
Child 20: Haraldsson, Gudrod Skiria
Married to Mostaff, Thora
Child 21: Haraldsson, Haakon I the Good of Norway, King of Norway, b. ABT 920
Child 22: Haraldsdottir, Ingibiorg
Yrke:
Gjennom et samarbeid med ladejarlen Håkon Grjotgardsson søkte han å vinne kontroll over hele Norge, dvs. kystområdet fra Viken og nordover. Iflg. tradisjonen skal han ha oppnådd å bli anerkjent som nordmennenes konge ved slaget i Hafrsfjord.
Yrke: Mellom 933 og 935, Northumberland, England; konge
Notater:
Da sønnene vokste til ble det ufred mellom dem. På sine gamle dager visste ikke Harald bedre enn å gi dem del i riksstyringen. Det vil i virkeligheten si: Han delte landet opp på ny, stykket det ut som en privatmanns arv, i en rekke småriker. Vel gjorde han et forsøk på å bevare enheten, slik at den skulle bestå også når han selv var borte. Eirik, den gjeveste, den eneste blant dem som var av kongsætt også på morssiden, skulle være overkonge etter ham selv. Dette tiltaket viser at idéen om Norge som ett rike faktisk har eksistert for Harald. Men det var et halvhjertet tiltak, som ikke kunne føre fram. Det var enten for meget - eller for lite.
Eirik var neppe fornøyd med tildelingen av småriker til hans brødre. Alt mens faren satt ved makten, begynte han å desimere kongeflokken. Han var en stor viking, og dro tidlig ut, med fem langskip som han hadde fått av faren. Sju år ble han borte i hærferd. Vel tilbake i Norge følte han seg provosert til å ta livet av Ragnvald Rettilbeine fordi han drev med trolldom. Så var det Bjørn Farmanns tur.
Fra Snorre Sturlasson, Harald Hårfagres saga:
44. ... Eirik var en stor mann, vakker, sterk og svært modig, en stor hærmann, og seiersæl; han hadde et ustyrlig sinn, var grusom, uvennlig og fåmælt. Konen hans, Gunnhild, var en framifrå vakker kvinne, klok og trollkyndig, blid i sin tale, men full av baktanker og grusom. Barna til Eirik og Gunnhild var disse her: Gamle, som var eldst, så Guttorm, Harald, Ragnfred, Ragnhild, Erling, Gudrød og Sigurd Sleva. Alle Eiriks barn var vakre og lovte godt.
Yrke:
Fordrevet av sin bror Håkon den gode (Adalsteinsfostre) da denne kom hjem fra England.
Sigurd Rese was the son of Harald Hårfagre. he was a small time king in Ringerike, near Oslo (King of Hadafylke in Ringerike and Hadeland). Sigurd's son, Halfdan then ruled after him. But the entire country of Norway was ruled by Sigurd's half-brother, Erik Bloodyaxe.
Eirik 1 Blodøks, ca. 895-954, eldste sønn av Harald Hårfagre.Etter farens død representerte Eirik riksenheten overfor brødrene,hvorav flere ble drept. Det lyktes den yngste av dem, Håkon Adalsteinsfostre, å fordrive Eirik, som så senere ble konge i Northumberland.
Eirik 1 Blodøks (blood-axe), ca. 895-954, oldest son of Harald Fair-Hair. Followed his father on the throne, ruling over his brothers, whereof several were killed. The youngest, Håkon Adalsteinforstre, succeeded in running Eirik out of the country, and Eirik later became king in Northumberland.
Trygve Olavsson var sønn til Olav Haraldsson som var en av sønnene til Harald Hårfagre. Da hans far ble drept av Erik Blodøks i 934 flyktet han til Opplandene.
Etter Haralds Hårfagres død i 940-årene var det meningen att eldste sønn, Eirik Blodøks, som overkonge skulle ha halvpartene av kongsinntektene over hele landet. Håkon var en annen av Harald Hårfagres sønner. Han hadde blitt fostret hos kong Athelstan av England og kom nå tilbake til Norge og sluttet forbund med Sigurd ladejarl i Trøndelag. De ventet seg et oppgjør med Eirik, men han viste seg ikke. Han dro av landet og vendte aldri tilbake.
Håkon den Gode AdelsteinsfostreÐ var nå enekonge eller i alle fall den annerkjente rikskonge, men han fikk neppe noen gang den makt hans far hadde hatt. Hans egentlige rike var kystlandet fra Møre til Agder. I Trøndelag var han nok anerkjent som øverste herre, men her måtte han dele makten med Sigurd jarl. Noen reell innflytelse på Opplandene hadde han neppe. I Viken lot han brorsønnene Trygve Olavsson og Gudrød Bjørnssson sitte med styret. Det trenges menn med lokal autoritet her, danskene hadde gamle krav på Viken, og nylig var Danmark igjen blitt forenet under én konge, som snart nok kunne begynne å vise tender. Men foreløpig var Håkon og Trygve i stand til å hevde sitt herredømme like til Götaelven.
I 952 utbrøt kong Håkons krig mot Danmark. Trygve var da i vesterviking i Irland og Skotland. Han kom hjem samme vinter og ble da overdratt kongedømmet i Viken med plikt til å forsvare landet mot ufred. Deretter hersket han uavhengig i Viken. Men han rådet også i Østfold og på Raumarike. Erikssønnene angrep ham, men måtte vike. Etter Håkons død i 961 hersket han fremdeles i Viken. I Vestfold hersket hans unge søskenbarn, Gudrød Bjørnsson, men Trygve var overkonge og den som styrte. I 962 inngikk han forbund med Håkon jarl.
I 963 ble han drept av av kong Gudrød Eiriksson, bror til Harald Gråfell, ved Sotnes-halvøya i Bohuslen.
Fra Snorre Sturlasson: Håkon jarls saga:
4. Det var en høst Håkon jarl dro til Opplandene. Da han kom ned på Hedmark, kom kong Trygve Olavsson og kong Gudrød Bjørnsson og møtte ham. Dale-Gudbrand kom også. De satte stevne med hverandre og satt lenge og talte sammen i enrom, men det kom da ut at de alle sammen skulle være venner. Så skiltes de, hver dro hjem til sitt rike. Dette fikk Gunnhild og sønnene hennes greie på, og de fikk mistanke om at det kanskje var tenkt på landssvik mot kongene (Gunnhilds sønner). De talte ofte om dette med hverandre.
...
Kong Gudrød seilte skipsleia øst til Viken og så øst over Folden. Der sendte han bud til kong Trygve at han skulle komme og møte ham, så skulle de dra i Austerveg begge to og herje om sommeren. Kong Trygve ville gjerne være med på dette. Han hadde hørt at Gudrød hadde få folk, kong Trygve kom da til ham med bare én skute. De møttes øst for Sotenes ved Vegger (i Båhuslen). Men da de gikk for å tale med hverandre, sprang Gudrøds menn til og drepte kong Trygve og tolv mann. Han liggger der det nå heter Trygve-røyr (på Tryggøya).
Yrke:
I Håkon jarls tid fikk han Hadafylke sammen med sine helbrødre og synes å ha overlevet dem alle.
Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga, avsnitt 60:
Samme vinter dro kong Olav opp på Ringerike og kristnet der. Åsta Gudbrandsdatter giftet seg snart igjen etter Harald Grenskes død, med en mann som het Sigurd Syr (Sugge); han var konge på Ringerike. Sigurd var sønn til Halvdan, og han var sønn til Sigurd Rise, sønn til Harald Hårfagre.
Det fortelles at han var gift med en datter til Nerid jarl. Dette kan ikke være riktig, da Nerid levde så tidlig som ved 800. Derimot kan hans hustru ha stammet fra ham.
Harald 2 Gråfell, ca. 935-ca. 970, sønn av Eirik Blodøks og Gunnhild. Etter at Eirikssønnene hadde felt HåkonAdalsteinsfostre (den gode), ble H. konge i spissen forbrødrene. Hans rike omfatte tVestlandet, Trøndelag ogHålogaland. H. kjempet mot hedendomme nog brøt ned hovene. Påkrigstog nordover nådde han helt frem ti lKvitsjøen. Ble dreptav Håkon Ladejarl, som hadde lokket ham til Jylland i forståelsemed den danske konge Harald Blåtann.
Harald 2 Gråfell (grey-hide), ca 935-970, son of Eirik Blodøks and Gunnhild. After Eirik's sons had killed Håkon Adalsteinsfostre (the good), Harald became king as leader of his brothers. His kingdom was western Norway, Trøndelag and Hålogaland. Harald fought the non-christians and broke down their religious symbols. On his raids he reached as far as the white sea. Was killed by Håkon Ladejarl (earl from Lade), who had tricked him into coming to Jylland, conspiring with the Danish king, Harald Blåtann (Blue tooth).
797 - 860 (63 år)