Langnes skrives Langenes i 1567 og 1610, Lanngnes i 1614 og Søer Langenes i 1723.
Langanes betyr «Det lange neset».
Jens kom nordover før 1701, og han og Dorothea bodde på Sør-Langnes. Jens var
klokker i kirken, og i tillegg til dette var han postfører, dvs. han førte posten mellom Tromsøya
og Andsnes.
Manntallet for 1701 viser:
«Endog findes Effterskrefne Udj Helgøe Tingsted og hører til Tromsøe Sogn og
Menighed:
...
Opsidernis eller Leylend Stand og Vilkor:
Klocher.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
Sør Langenes.
Opsidernes eller Leilend: Navne: - Deris Alder:
Jens Willums: - 34.
Sønnernis Nafne: - Deris Alder:
Willum Jens: - 1.
Drengis Nafne: - Deris Alder:
Lars Olsen - 30».
Alvin Andreassen skriver i sin artikkel «Litt mer om den første bosetningen på Tennes i
Balsfjorden» bl.a.:
«Jens Villumsen Ebeltoft «Klokker» kom til Tromsø omkring 1696 og bodde på
Sør-Langnes.
På gården Sandnes bodde Hemming Rynildsen. Han var ca. 20 år i 1700 og
sønn til Rynild Hemmingsen. I noen år i 1720-årene delte han bygselen med sin bror Rasmus
Rynildsen. Denne Hemming ser ut til å ha vært en notorisk bråkmaker. I en del år er han årlig
stevnet for Tinget for slagsmål, overfall, beskyldninger, leiermål og skatte- og
avgiftsunndragelser(!), som tydeligvis ikke var ukjent den gangen. Til overmål møtte han ikke
på tinget til tross for lovlig stevning. Til slutt mistet man tålmodigheten med ham og han ble
stevnet for ringeakt for retten. I 1724 ble han dømt til «anseelige bøder at utrede» og om han
ikke klarte det, ble han henvist «til festningens arbejde». Muligens betalte han, for i 1726 er
han oppe i en ny leiermålssak. Etter 1728 hører vi ikke mer om ham, kanskje satt han da
innenfor festningsmurene.
Til Sommertinget i Grundfjord i 1721 ble Hemming innstevnet av Jens Klokker for
grove beskyldninger. Hemming hadde vært innkalt til prosten på grunn av avgifter han ikke
hadde betalt. Hemming benyttet da anledningen til, i andres nærvær, å beskylde Jens Klokker
for å ha stjålet to værer 20 år tidligere, og han kalte Jens en «reinspil og værfad», hva det nå
måtte bety. Dette kunne ikke klokkeren ha sittende på seg. Hemming møtte ikke opp på
tinget, så saken ble utsatt til neste ting. På neste ting ble saken behandlet selv om Hemming
glimret med sitt fravær. Det ble en stor sak av det, selve klokkeren var jo innvolvert, og en
rekke vitner ble innkalt slik at vi får kjennskap til en rekke personer.
Jens Klokker vant rettsaken og fikk oppreisning. Det hører med til saken at da
Jens var med og forkynte dommen for Hemming, overfalt den gode Hemming like godt
klokkeren. Så for dette forelå det fra Jens ny anmeldelse på Hemming ved Sommertinget i
1723, men Hemming møtte ikke.»
Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for «Helgøe Tingsted»:
«Nummer:
76.
Gaarde Nafne:
Søer-Langenes.
Opsidders Tall:
1 opsider.
Proprietairs og Bøxel-Raadig:
Tromsøe Præsteboels Jord.
Huusmands Pladser:
Ingen Huusmands plads.
Schoug og Setter:
Fornøden Brendeved.
Qvern og Fischerie:
Ingen Fiskerie.
Situation og Beleilighed:
Lætvunden. Har Soellie.
Sæd:
Har begynt at optage ½ tn. Byg Sæd.
Korn aufling:
1 tn.
Hæste og Creature:
1 Hæst - 10 Kiør - 14 Sourer - 4 Geder.
Taxt effter Gamble Matricul [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker]:
1 - 0 - 0.
Forhøied:
0 - 1 - 12».
Utdrag fra den samtidige matrikuleringsprotokollen:
«Opsiddernes Nafne:
Jens Willums:
Taxt effter Gl: Matricul [W: - Pd: - Mark]:
1 - 0 - 0
Gl: Leilending Schat [rDr: - Shilling]:
0 - 48».
Ca 1668 - Ett 1729 (62 år)
