Malene var datter til Hans Tommesen. Hennes tilknytning til Bratbergslekta ser vi ved at
hun og hennes bror, Tomas, begge brukte «Skjøtt» som familienavn, vistnok det samme som
faren brukte.
Malene og Jon hadde følgende barn:
Ca. 1667: Hans, gift med Ingeborg Andersdatter Moursund.
Elen.
Hun døde i 1687.
Utdrag av skifteprotokoll nr. 2 for Trondheim er gjengitt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift
i 1958:
«Skifte åpnet 24.01.1687, arvekontrakt mellem Jon Steffensen Kil og barn etter
avdøde hustru Malene Hansdatter Skjøt (hvis bror var Thomas Hansen).
Barn: Hans 28, Ellen 20.
Barna fikk løfte på gratis festerøl, bryllup og opredd seng eller 60 Rd. og hver i arv 250
Rd.»
Sønnen Hans Jonsen Kiil drev i 1690-årene også noe borgerhandel på Karlsøy.
Hans er nevnt på Bratberg enkelte år i tiden 1622-35, og på Karlsøy 1631-33. Han
betalte ikke husfrelse på Karlsøy, og vi vet ikke hva slags virksomhet han drev.Hans er nevnt som borger i Trondheim i 1645, hvor han hadde eget hus. Han var sønn til
Tomas Jensen Skjøtter på Bratberg i Langsund.
Vi møter Hans igjen først i 1666-67, da som Trondheimsborger sammen med sønnen
Tomas og Mathias Jørgensen, alle med egne hus på Karlsøy.
Sønnen Tomas leide ca. 1660-62 hus hos faren i Trondheim, men hadde senere eget
hus med sjøbrygge, beliggende til Sjøgata og Gautbekkveita. Enda i 1697 nevnes han som
kreditor i et bo på Karlsøy. Det er uklart hvilken tilknytning Mathias Jørgensen hadde til Hans
og Tomas. Han leide i 1674 hus hos enka til Hans og nevnes fortsatt i 1682 som borger på
Karlsøy. De 3 borgerne har i alle fall hatt et nært samarbeide og hadde antagelig en felles jekt.
Hans hadde også datteren Malene som var gift med Trondheimsborgeren Jon
Steffensen Kiil på Bensjord. Hun døde i 1687, og etterlot seg sønnen Hans Jonsen Kiil, som i
1690-årene også drev noe borgerhandel på Karlsøy. At Malene og Tomas var knyttet til
Bratbergslekta, fremgår av at begge brukte «Skjøtt» som familienavn, vistnok det samme som
faren brukte.
Hans døde i 1674.
Det er trolig at han mesteparten av tiden frem til sin død drev som sommerborger på
Karlsøy.
På Karlsøy var det både borgerhandel og annen handel, ikke minst knyttet til
embetsstanden. Den store sammenheng i handelen var det byborgerne som stod for. I
1620- og 30-årene var det her flere fastboende Bergensborgere. De siste ble borte for godt på
Karlsøy fra ca. 1650.
Men det ble ikke slutt med borgerhandelen med disse. Nå var det Trondheimsborgerne
som overtok. En av disse var Erik Jamt eller Erik Trondhjemsfar, nevnt på Karlsøy 1638-46.
Ca. 1663 er han nevnt som borger i Trondheim, men vi vet ikke hvor lenge han virket på
Karlsøy.
Omtrent samtidig med Erik Jamt møter vi også representanter for et helt dynasti borgere,
«Skjøtt-slekta». Det mest interessante er at denne borgerslekta synes å ha hatt sin basis i
Langsund, med Tomas Jensen Skjøtter på Bratberg som stamfar.
Tomas er nevnt på Bratberg i tiden 1610-28, og var tydeligvis en velstående mann med
høy leidang. Han hadde 3 sønner, Jens, Hans og Villum. Jens fortsatte virksomheten på
Bratberg, der han var bosatt fra 1618 til 1645. De to øvrige ble byborgere.
Villum nevnes på Bratberg i tiden 1625-35, tildels som «Bergensfar», tildels som
«Borger». Borgerskap i Bergen tok han i 1627, og er da omtalt som «fra Tromsø». Han flyttet til
Karlsøy ca. 1635, der han bodde fast og betalte husfrelse i tiden 1635-46. Ca. 1650 flyttet han
til Sørvær i Finnmark. Om hans virksomhet på Karlsøy vet vi at han drev noe februk, selv om
han ikke bygslet jord, at han drev utredning av drenger, og at han hadde økonomisk
mellomværende med utrederen Peder Jonsen på Kvitnes.
- 1687