Berit Nilsdatter ble født 1759 , Lanes, Malangen, Troms, Norway; ble døpt 21 Jan 1759 , Malangen, Troms, Norway (datter av Nils Mogensen Lanes og Anne Andersdatter); døde 12 Nov 1825, Strømmen, Tromsøysund, Troms, Norway; ble begravet 30 Nov 1825, Tromsdalen, , Troms, Norway.
Andre Hendelser og Egenskaper:
Konfirmasjon: 1775
Notater:
Døpt:
Faddere var Ole Engelbritsen Norfiorden, Christen Mogensen Ansnæs, Birgitta Larsdatter Norfiorden, Elisabeth Christensdatter ..., og Maria Stephansdatter Tromsøe.
Gift:
Da Christopher og Berrit forlovet seg «3 P T» (06.07.1783) var Taalew Ediæsen og Tharald Ediæsen (52 år i 1801), begge fra Tisnæs, forlovere. De giftet seg «8 P Trin» (8. søndag etter Trefoldighet).
Barn:
Inger Elisabet Christophersdatter ble født , Strømmen, Troms, Norway; ble døpt 18 Jul 1784 , Tromsø, Troms, Norway; døde 19 Jul 1866, Toften, Tromsøysund, Troms, Norway.
Kiel Christophersen ble født , Strømmen, Troms, Norway; ble døpt 5 Mar 1786; døde 9 Nov 1879.
Anne Viviche Christophersdatter ble født , Strømmen, Tromsøysund, Troms, Norway; ble døpt 12 Okt 1788 , Tromsdalen, , Troms, Norway; døde 11 Jun 1869, Sandøre (Sannes), Balsfjord, Troms, Norway; ble begravet 16 Jun 1869, Balsfjord, Troms, Norway.
Alethe Kiel Christophersdatter ble født 20 Jun 1795 , Strømmen, Tromsøysund, Troms, Norway; ble døpt 19 Jul 1795 , Tromsdalen, , Troms, Norway; døde 3 Feb 1878, Kragnæs, Tromsøysund, Troms, Norway; ble begravet 8 Feb 1878, Tromsdalen, , Troms, Norway.
Johan Andreas Christophersen ble født 1800 , Strømmen, Tromsøysund, Troms, Norway; ble døpt 1800 , Tromsø kirke; døde 9 Apr 1856, Aursfjordgård, Malangen.
Hans Morten Kiil ble født cirka 1802 , Strømmen, Tromsøysund, Troms, Norway; ble døpt 1803 , Tromsø kirke; og døde.
Gård nr. 24 Lanes ligger på et nes, smalt og flatt nederst, men med god helling oppover
mot skogen. Der har det rimeligvis allerede tidlig vært en naturlig eng, og på neset har det stått
en lade. Første ledd i Lanes kommer av stedets lappiske navn «Laddo njarga» av laddo, en
lade. I eldre tid finner man også navnet «Straumsnes» brukt om gården, og det har sin
forklaring i den strie strømmen mellom Lanes og Mesterøya.
Ved Hillesøy ting 15.06.1772 var 7 av de 8 lagrettesmennene fra Malangen. Det
var Anders Olsen Aursfjord, Povel Jørgensen Bakkeby, Lars Ingebrigtsen Mestervik (Eliasnes),
Samson Torsen Nordby (Storsteinnes), Lars Jonsen Skutvik, Christen Christophersen Sand og
Nils Mogensen Hamnvaag (Lanes). En slik mannsterk representasjon i lagretten tyder på at
disse malangsværingene var vel ansette folk. Men så var også lagrettesmenn pliktige til å møte
på tinget. I 1782 ble Ingebrigt Christensen Sand (Mortenhals) ilagt 1 rdl. 3 mark i mulkt for
uteblivelse.
Rydningsplasssen Lanes ble skyldlagt 10.10.1775. Rydder var Nils Mogensen,
sønn til Mogens Urbanusen Andsnes og Anne, datter til Anders Erichsen, Hamnvåg. Ifølge
Malangen Bygdebok giftet de seg i 1743. Rydningsmannen «haver sidded der sine Rydnings
frihedsaar», altså kan gården ha blitt påbegynt sist i 1750-årene. Oppsitterne på Hamnvåg,
deriblant den tilstedeværende lagrettemann Niels Jensen, hadde intet imot skyldsetning av
Lanes som egen gård. Den fikk sin utstrekning mellom Oterberget utenfor og inn til «Fjeldelva i
Stålbotn». Det var brennefang og litt furuskog. Beboerne kunne i gode år høste litt korn, og
ellers fø noen kreaturer med tilhjelp av skav og brom. Men fisket var hindret av isen om
vinteren. Gården ble taksert for 1 pund landskyld. Under henvisning til kongeskjøte av
25.05.1761 over almenningen i Tromsø fogderi og siden «samme plads iche støder nogen
andens eiendom, men er beliggende ved søen mellom andre proprietair iorder», fant man ut at
«ommeldte plads Lanes bliver Tromsøe proprietairs eiendom».
Gården Lanes ble oppført under nabogården Hamnvåg i de første årene etter
rydningen. Dette gjaldt også ved skattemanntallet i 1767 og folketellingen i 1769.
Et «Skatte Mandtal over Tromsøe og Helgøe Menigheder» fra 01.09.1767 viser:
«Matr: N: og Gaardenis Nafne:
No 12 Havnevog.
Mænd og Hu: Nafne:
Nils Mons: og Hu: Anne Andersd:
Børn og tienstefolk som ikke faar løn:
Ole Niels:
Ingebor Nilsd:
Contribuernes Antal: 2.
De fattige:
Erich Anders: og Hu: Mette Olsd:
Nils Jens: og Hu: Johanna Andersd:».
En «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at
være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser:
«Gaardernes Nafne:
Havnevog
Brukarar og koner:
Nils Mons: - 51 [år] og Hst. Anne Andersd. - 58 [på Lanes under Hamnvaag]
Born:
Ole Kiels: - 24, Mons Nils: - 15, Anders - 13, Kirsten - 19, Berith - 11,
Alexander Nils: f:B: [fosterbarn] - 7
Tenarar:
Ingebor Nilsd: - 58
....».
Alexander var antagelig sønn til Nils Ingebrigtsen, født 05.02.1762 og døpt «Domin.
Invocávit», dvs. 1. søndag i fasten (Kirkebok Tromsø nr. 1, folio 48).
Nils satt som eneste bruker til 1781. Dette året opplot han 8 mark til sønnen Mons, «da
han er gammel og arm, og har ingen å hjelpe seg på sin alderdom». I 1786 bygslet sønnen
Anders 8 mark og satt som bruker sammen med sin far og bror. Men han forsvinner allerede i
1790 og har vel da reist til Balsfjord. En oppgave fra 1795 viser at Nils og sønnen Mons da satt
med hver sin halvdel av gården, dvs. 12 mark hver.
Manntallet fra 1801 viser at Nils har giftet seg igjen med Adelus Paulsdatter, hans
familie føres under Nordfjord. Det fremgår også at han var båtbygger:
«Nils Monsen - Husbonde - 79 år - Hans 2det Ægteskab - Fæstebonde, Fisker og
Baadbygger.
Adelus Paulsdatter - Hustrue - 52 år - Hendes 1ste Ægdeskab.
Ole Jacobsen - Tieneste Dreng - 32 år - Ugift.
Elen Jonsdatter - Tienste Tøs - 19 år - Ugift.
Mons Nilsen - Husbonde - 48 år - Begges 1ste Ægteskab - Fæstebonde og Fisker.
Maren Paulsdatter - Hustrue - 49 år - Begges 1ste Ægteskab.
Nils Andreas - Deres Børen - 17 år - Ugift.
Paul - Deres Børen - 11 år.
Hanna Sofia - Deres Børen - 14 år.
Marrit Andersdatter - Tienste Tøs - 30 år - Ugift.»
Nils døde i 1808:
«8d. Maji: Dmd Nils Mogens: Strømsnæs 88».
Etter at Nils døde, satt sønnen Mons med hele Lanes.
Anne kom fra Hamnvaag i Malangen.
Ole Kielsen, født ca. 1745 og oppført som «børn» i «Siele Registeret» fra 1769, er
antagelig hennes sønn fra et tidligere ekteskap.
Anne og Niels hadde følgende barn (minst):
Ca. 1750: Kirsten.
Ca. 1754: Mons, overtok Lanes, gift med Maren Paulsdatter.
Ca. 1756: Anders, til Stornes i Balsfjord.
1759: Berith, gift med Christopher Kielsen Strømmen.
Anne døde i 1786:
«1te Paasche Dag: Ane Andersdr. Norfjord - 76 aar - Sotdød».
I eldre tider ble personer fra Lanes og de andre gårdene i Nordfjorden ofte oppført som
bosatt i Nordfjord.
Skiftet etter Anne ble avholdt 11.01.1787:
«Anno 1787 den 11 Januarji sluttet Skifte efter afgh: Anna Andersdatter Niels
Mogensens Hustrue Lanes i Hillesøe Tinglaw, hvis Arvinger ere den efterlevende faderen med
følgende felles Børn navnlig
1. Sønnen Ole Nielsen.
2. Mogens Nielsen.
3. Anders Nielsen.
4. Datterne Kirsten Nielsdtr.
5. Berreth Nielsdtr.
som aller ere gifte og myndige.
Dette Sterfboe er Registeret den 3die Augusti 1780.
Sterfboets Indtægt og Formue beløber efter den holdte Registerings Forretning til 191
Rdl. 2 mark 4 sh.
Derimod er Gield og Besvering følgende
....
Naar forestaaende Sterfboets Gield tilsammen
87 Rdl. 1 mark 15 sh.
fradrages Indtægten
191 Rdl. 2 mark 4 sh.
bliver til Arv og Deeling
104 Rdl. 5 sh.
Deraf tilfalder Enkemanden Niels Mogensen den halve deel, saa faar Hovedlod 52 Rdl.
2½ sh.
Den øvrige halve deel deeles mellom Børnene som følger
....
6. Datteren Berreth arver ligesaa 6 Rdl. 3 mark 5/16 sh. udl:
2 Sour -1 Rdl.
2 Geeder - 1 Rdl.
Hanne - 2 mark.
1 Kiste No. 5 - 2 mark 8 sh.
Værdie i 1 Fiøs for - 3 Rdl. 4 mark 8 5/16 sh.
Derefter ..hver Sit Udlæg kan annamme.
O. B. Heiberg.»
Død:
1786
Barn:
1. Berit Nilsdatter ble født 1759 , Lanes, Malangen, Troms, Norway; ble døpt 21 Jan 1759 , Malangen, Troms, Norway; døde 12 Nov 1825, Strømmen, Tromsøysund, Troms, Norway; ble begravet 30 Nov 1825, Tromsdalen, , Troms, Norway.
Mogens flyttet nordover fra Lund i Salten til Andsnes i Malangen i 1717.
I 1723 var Mogens bruker på Andsnes sammen med sin svigerfar, Nils Pedersen, som
var bruker på Andsnes fra 1691 til 1737. Ole Olsen var også bruker på gården fra 1705 til
1723. Eiendommen hadde en landskyld på en våg og tilhørte Tromsø hovedkirke og prest til
like deling. Gården hadde ved matrikuleringen i 1723 fornøden brenneved, ingen kvern, men
lå beleilig til fiskeri, var lettvunnen, men grunnlendt, og hadde bakli. Utsenden var 1 tønne
bygg, avlingen 1½ tønne bygg, buskapen var på 12 kyr, 24 sauer, 12 geiter og 2 hester.
Mogens brukte 12 merker og betalte 8 shilling i skatt. Olle brukte 1 pund og Niels 1 pund 12
merker (½ våg).
Han og hans svoger var «postbønder». De hadde ansvaret for å bringe posten videre
nordover til Rafnefjord (Berg), senere til Langnes, og sørover til Tennskjær. De fikk
henholdsvis 1 pund 12 mark og ett pund årlig for å gjøre denne postføringen (lønn i 1720).
Tiende av fisk hadde vært betalt fra gammelt av, og den ble fordelt slik at 1/3 tilfalt
kongen, 1/3 bispen og 1/3 kirken på stedet. Det hadde vært meget strid om
tiendeinnkrevingen i 1760-årene mellom trondhjemsborgerne, som ville være kvitt umaken, og
de tiendeberettigede i Tromsø fogderi, prosten i Tromsø og proprietæren på Irgens-godset.
Striden endte med at borgerne slapp oppkrevingen, og at bøndene i Tromsø fogderi ble fritatt
for å svare kongetiende. Men når de fisket i Senjens fogderi, måtte de svare tiende på like fot
med almuen der.
Hvordan lottene ved fisket har falt ut i eldre tid, er det ikke godt å få rede på.
Tiende-listene gir oss av og til beskjed om hva den enkelte fisker på skipet har solgt til
forskjellige oppkjøpere (trondhjemsborgere), men det kan jo godt være bare en del av årets
fangst. I 1720 har således Niels Monsen Furøen skipet 6 våger finnmarksfisk med fogden
Tønders jekt til siste stevne i Bergen. Et skifte fra Kirkevik i 1752 viser en beholdning på 6
våger sei. I 1765 har Mons Urbanussen Andsnes solgt 1 våg sei, og Per Nielsen Andsnes 4
våger sei, Ole Ingebrigtsen Kirkevik 1 våg og 7 merker råskjær, Hans Andersen Bakkeby 2
bismerpund råskjær, Niels Larsen Nordby 8 våger råfisk og 5 våger sei, alt levert til
borgerenken Madame Moursund på Bentsjord. En annen fortegnelse uten underskrift forteller
at borgeren (antagelig J. Colban i Laukvik) har kjøpt 30 våger torsk av Jens Jensen Spildra og
10 våger råtorsk av Niels Monsen Lanes ute i Hekkingen. Dette er bare sparsomme og
ufullstendige tall, men de gir oss da et glimt av den enkelte manns fiskedrett og handel i eldre
tid.
Et «Skatte Mandtal over Tromsøe og Helgøe Menigheder» fra 01.09.1767 viser:
«Matr: N: og Gaardenis Nafne:
No 3 Ansnæs.
Mænd og Hu: Nafne:
Peder Nils:
Børn og tienstefolk som ikke faar løn:
Hans Fridrichs:
Olle Ols:
Anne Erichsd:
Ingebor Peders:
Contribuernes Antal: 1.
Mons Urbanus:
Børn og tienstefolk som faar 10 dr. løn:
Søren Mons:
Børn og tienstefolk som ikke faar løn:
Johannes Mons:
Kristen Mons:
Elen Za..d:
Anne Arnesd:
Contribuernes Antal: 2».
Mogens var bruker av Andsnes frem til 1769. Han oppgis da å være 89 år gammel i et
«Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at være udi
Tall d: 15. aug: 1769»:
«Gaardernes Nafne:
Ansnæs
Brukarar og koner:
Peder Nils: - 69 [år]
Born:
Nils Peders: - 25, Martha Pedersd. - 20
Tenarar:
Anne Erichsd. - 70, Nils Nils. - 5
Brukarar og koner:
Ole Ols: - 31 og Hst: Ingebor Pedersd. - 21
Born:
Peder Ols. - ½
Brukarar og koner:
Mon Urbanus. - 89
Born:
Søren Mons. - 42, Johannes - 33, Kristen - 31, Nils Johannes. - 11
Tenarar:
Ingebor Jensd. - 34, Berith Andersd. - 21».
Flyttade:
Bodde til dess i Lund, Skjerstad, Salten (NO).
Berith og Mogens hadde følgende barn:
Ole.
Ca. 1721: Niels, til Lanes, gift med Anne Andersdatter.
Ca. 1723: Hans, gift med Martha Clausdatter Sør-Mjelde.
Urbanus.
Ca. 1727: Søren, 42 år i 1769.
Peder.
Ca. 1736: Johannes, 33 år i 1769.
Ca. 1738: Christen, 31 år i 1769.
Ingeborre.
Barbroe.
Gertrud.
Berith døde i 1767:
«Dom: Rogate [5. søndag etter påske] - Berith Nilsd: Ansnæs 76».
Barn:
2. Nils Mogensen Lanes ble født cirka 1721 , Andsnes, Malangen, Troms, Norway; døde, Lanes, Hamnvaag, Malangen, Troms, Norway; ble begravet 8 Mai 1808, Malangen, Troms, Norway.
Ved manntallet i 1701 var Anders 18 år gammel.
Anders mor, Anne, satt med Hamnvåg til 1717, da Anders, som nå var blitt gift, overtok
en halvpart. Den andre halvparten hadde Peder Jacobsen som antagelig var svoger til Anders.
I 1720 lå imidlertid denne parten øde, og Anders satt som eneste bruker i 1723. Det var ingen
husmenn på gården som nå hadde fornøden brendeved og små furuskog. Det var leire i
jorda på gården og selv om den lå i solli, kunne det bli frost om høsten. Utsæden var på 2
skjepper, mens avlingen var på 3 skjepper. Fiskeriet ble ikke tillagt noen matrikkelverdi, men
gården hadde hest, foruten at 5 kyr, 10 sauer og 8 geiter var grunnlaget for skattetaksten.
Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for «Hillesøe Tingsted»:
«Nummer:
12.
Gaarde Nafne:
Havnevog.
Opsidders Tall:
1 opsider.
Proprietairs og Bøxel-Raadig:
Baron de Pettersen.
Huusmands Pladser:
Ingen Huusmænd.
Schoug og Setter:
Fornøden Brendeved og Smaa furre Skouv.
Qvern og Fischerie:
Ingen Fisherie.
Situation og Beleilighed:
Tungvunden. Har Soel, er Leer Jord og frost.
Sæd:
Saaer 2 Skepper Byg.
Korn aufling:
3 Skiepper.
Hæste og Creature:
5 Kiør - 10 Sourer - 8 Geder - 1 Hest.
Taxt effter Gamble Matricul [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker]:
0 - 2 - 0.
Forhøied:
0 - 10 - 0».
Utdrag fra den samtidige matrikuleringsprotokollen:
«Opsiddernes Nafne:
Anders Erichs:
Taxt effter Gl: Matricul [W: - Pd: - Mark]:
0 - 2 - 0.
Gl: Leilending Schat [rDr: - Shilling]:
0 - 32».
Anders ble sittende i mer enn en mannsalder på gården. Først som leilending under den
hollandske baron, senere under hans fullmektige som kjøpte hele det såkalte Tromsø-godset.
Anders døde i 1764 og ble begravet 1. påskedag:
«Fer: [Féria = Dag] Pasc: 1. Anders Erichs: Havnevog 82 aar».
Anders + Doreth Olsdatter. Doreth ble født 1680 , Hamnvaag, Malangen, Troms, Norway; døde 1764, Hamnvaag, Malangen, Troms, Norway; ble begravet 11 Jun 1764, Malangen, Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
7.
Doreth Olsdatter ble født 1680 , Hamnvaag, Malangen, Troms, Norway; døde 1764, Hamnvaag, Malangen, Troms, Norway; ble begravet 11 Jun 1764, Malangen, Troms, Norway.
Notater:
Antagelig var Doreth Olsdatter, som døde på Hamnvaag samme år som Anders, hans
hustru.
En «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at
være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser at sønnen Erich hadde en datter som het Doareth:
«Gaardernes Nafne:
Havnevog
Brukarar og koner:
Nils Mons: - 51 [år] og Hst. Anne Andersd. - 58 [på Lanes under Hamnvaag]
Born:
Ole Kiels: - 24, Mons Nils: - 15, Anders - 13, Kirsten - 19, Berith - 11,
Alexander Nils: f:B: [fosterbarn] - 7
Tenarar:
Ingebor Nilsd: - 58
Brukarar og koner:
Mangnel Olsd. Enke - 59
Born:
Golla Erichsd. - 27, Doareth - 20, Elen - 18, Berith Pedersd. f.B. - 4
Brukarar og koner:
Elias Ingbrigts: - 52, Elen Andersd. - 46
Born:
Anders Elias: - 20, Ingbrigt - 14, Johannes - 12, Hans - 3, Aleth - 18
Brukarar og koner:
Kristen Ingebrigts: - 48 og Hst: Margreth Haldorsd. - 40
Born:
Ingbrigt Kristens: 16 - Haldor - 15, Kristen - 4, Ingebor - 6, Berith - 3».Doreth [antagelig] og Anders hadde følgende barn (minst):
Ca. 1711: Anne, gift med Niels Mogensen Lanes, døde på Lanes i 1786.
Ca. 1716: Erich, gift med Mangnel Olsdatter, døde på Havnevog i 1769, 53 år gammel.
Doreth døde i 1764:
«Fer: Pentecost 2 [2. pinsedag]. Doreth Olsd: Havnevog 84 Aar».
Barn:
3. Anne Andersdatter ble født kal 1710; døde, Lanes, Hamnvaag, Malangen, Troms, Norway; ble begravet 16 Apr 1786, Malangen, Troms, Norway.
Urbanus og Engebor var bosatt på hans farsgård Lund som ligger på vestsiden av
Fauskevika, ei vik opp til Fauske på nordsiden av Skjerstadfjorden.
I 1687 måtte Engebor og Urbanus betale 2 riksdaler 1 ort i ekteskapsbøter. Det var vel
fordi Anna kom for tidlig til verden!
Manntallet for 1701 viser:
«Mandtal Ofuer All Mandskab I Skierstad Meenighed og Saltens Fiering:
Opsiddernis Eller Leilendingens stand og wilkor:
Gemenne Bønder.
Gaardenis Eller Pladsernis Nafne:
Lund.
Opsiddernis Eller Leilendings Nafne:
Urbanus Johannesen - 45.
Deris Sønners Nafne og Huor De findes:
Mogens - 12.
Johannes - 7.
Peder - 3.
Tieniste Karle eller Drenge:
Ingen».
Skiftet etter Urbanus ble avsluttet 12.09.1724.
Flyttade: Før 1725, Os, Skjerstad, Salten, Nordland, Norway
Notater:
Engebor og Urbanus hadde følgende barn (minst):
Ca. 1686: Ana, ugift i 1724.
Ca. 1689: Mogens, til Malangen, gift med Berith Nilsdatter Andsnes.
Johanna, nevnes i skiftet etter Urbanus i 1724.
1690: Peder, død 29 uker gammel.
1692: Johannes, bosatt på Lund, gift med Lisbeth Urbanusdatter Erikstad.
Ca. 1693: Anne, gift med Peder Willumsen Erikstad.
Ca. 1696: Birthe, gift i 1728 med Jacob Josephsen Utvik.
1697: Peder, gift og bosatt på Lund.
1690: «Dom 1 p. Trinitadis: Døbt Urban Johannisons barn på Lund Kaldet Peder.
Compatres: Johannes P. Lund, Ole Stephensøn Høenaas.
Commatres: Beerete Johannisdatter Lund, Lisbeth Eversdatter ib, Ane Hansdatter
Inderfoust».
Peder ble begravet «Dom Reminiscere» i 1691, «29 Uger gml.» (Kirkebok Skjerstad nr.
2, folio 9 og 24).
1692: «Dom 2 p. Epiph. holte ieg tienste udi Scherstad Kirche.
Døbt Urbans Johannissøns barn paa Lund Kaldet Johannes.
Compatres: Anders A. Erstad, Peder P. Lund.
Commatres: Karen Andersdatter Vatten [Vatnan], Berrete Johansdatter Lund»
(Kirkebok Skjerstad nr. 2, folio 43).
1697: «D 10 Julü holte Niels Schielderop ordinærie bededags tieneste udi Scherstad
Kirche
och ieg betiente altaret.
Døbt Urbanus Johansøns barn paa Lund kaldet Peder.
Compatres: Oluf Johanson Watten, Johannes Moen.
Commatres: Ingeborg Schieldrop, Ingebor Hansdatter Lund, Ingebor Pedersdatter ibm.»
(Kirkebok nr. 2, folio 171).
Ved skiftet etter Urbanus i 1724 hadde Engebor flyttet tilbake til Os.
Engebor døde i 1740:
«Dom: 2 ad: Graffæstet Ingeborg Michelsdr. Ous gl. 85».
Flyttade:
Bodde før dess i Os, Skjerstad, Salten (NO).
Barn:
4. Mogens Urbanusen Andsnes ble født cirka 1680; døde cirka 1770, Andsnes, Malangen, Troms, Norway.
Gård nr. 1 Andsnes er den ytterste gården i tidligere Malangen herrred og ligger ved
grensen til Tromsøysund, som på denne siden begynner med Brokskar. Gården ble utskilt fra
Furø som egen gård en gang i 1650-årene med 1 våg i landskyld. Første ledd i navnet er
antagelig genitiv av et mannsnavn, «Arnfinnr» eller «Arnþórr».
Furø er utvilsomt den eldste gården i Malangen, da den går tilbake til mididelalderen. Vi
kjenner ikke dens forhistorie. Det forhold at gården lå under Tromsø kirke og prest (til like
deling av inntektene herfra), får oss til å tro at den er fra før reformasjonen ble innført i Norge i
1536-37. Sannsynligvis går gårdens opprinnelse helt tilbake til middelalderen. Kirken i Tromsø
ble bygget midt på 1200-tallet. Det er på Furø vi møter de tre eldste navngitte «bumenn» i
Malangen, nemlig Edis Nielzenn, Oluff Ediszønn og Rennild Oluffszønn. Alle tre er med i
skattemanntallet fra 1567, og etter navnene å dømme kan de være far, sønn og sønnesønn.
De betalte hver ½ vog i leding.
Ved leilendingsmanntallet i 1661 ble Olle Kieldsen og Olle Olsen oppført som brukere på
Andsnes. Olle (Oluff) Kieldsen var registrert under Furø alt i 1630-årene og kan allerede da ha
vært på Andsnes. Brukerne skiftet raskt utover på 1600-tallet, og antallet varierte mellom to og
tre. Bøndene her ute var forøvrig postbønder. De hadde ansvaret for å bringe posten videre
nordover til Rafnefjord (Berg), senere til Langnes, og sørover til Tennskjær. De fikk
henholdsvis 1 pund 12 mark og ett pund årlig for å gjøre denne postføringen (lønn i 1720).
I 1666 er Olle Kieldsen død, og enken Anne sitter med 18 mark og har en liten sønn,
Olle, på 2 år. Niels Gundersen, 24 år, har også 18 mark, han er kanskje bror til Ole Gundersen
på Indre Bakkely. Den tredje oppsitteren er den før nevnte Olle Olsen, hvis part nå er økt til ½
våg (36 mark). Han er 29 år og har ingen sønner.
I 1667 hadde gården «nødtørftig brendefang oc ej anden til felde». Manntallet fra juni
året før forteller at det var tre brukere på gården. Foruten enken Anne etter Olle Kieldsen, var
det Olluff Oluffsen og Niels Gundersen. De to siste betalte hver ½ vog i landskyld, det samme i
leding og 10 £ i ostetiende. Det var ikke hest på gården, men de skattet av 3 kyr og 12 smaler
hver.
I 1670 er Anne og Niels borte, og Olle Olsen deler jorden med en ny mann, Erich
Pedersen, slik at de har ½ våg hver. To år senere er Olle død, og enken Giertrud sitter en tid
med hans part.
Fra 1680 er Erichs del overtatt av sønnen Peder Erichsen mens en ny mann, Mogens
(Mons) Nilsen, har overtatt enkens part. Antagelig har da Mogens blitt gift med enken Giertrud.
Hun er 63 år gammel i 1701, og stesønnen Olle Olsen er 24 år. Denne Olle Olsen må altså
være sønn til Olle Olsen den eldre. Erichs del har i 1701 overgått til sønnen Nils Pedersen.
Utsæd er ikke nevnt i 1667, så de drev antagelig kun februk på gården. Dette
forandret seg frem til 1723 da de sådde 1 tønne med bygg og fikk 1½ tønne i avling. Gården
hadde nå tre oppsittere, men ingen husmenn, og besetningen som det skulle skattes av, var
økt til 12 kyr, 24 sauer, 12 geiter og 2 hester. Hestene kan sees som et tegn på at
jorddyrkingen nå var kommet godt i gang, og vel en forutsetning for korndyrking. Forøvrig var
hesten en nødvendighet i vedskogen. Jorden som lå i bakli var grunnlendt, men lettvunden.
Det var fornøden brennved på gården som forøvrig ikke hadde egen kværn.
Nils var antagelig sønn til Peder Erichsen, født ca. 1632.
Manntallet fra 1701 viser:
«Ellers findes Effter Presten J Hillisøe Tingsted som hører til Tromsøe Menighed:
Opsidernis eller Leyl: Stand og Vilk:
Fattige Skyldfolch.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
Andsnes.
Opsidernis eller Leyl: Nafne:
Niels Peders: - 41.
Sønnernis Nafne:
Christopher Niels: - 9.
Niels Niels: - 6.
Erich Niels: - 3.
Drengis Nafne:
Lars Jons: - 21».
I 1723 var det tre brukere på Andsnes. Nils var bruker fra 1691 til 1737. Mogens
Urbanusen, som var svigersønn til Nils, var bruker fra 1717 til 1769. Fra 1705 til 1723 var også
Ole Olsen bruker på Andsnes.
Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for «Hillesøe Tingsted»:
«Nummer:
3.
Gaarde Nafne:
Ansnes.
Opsidders Tall:
3 opsidere.
Proprietairs og Bøxel-Raadig:
Tromsøe Præstegods.
Huusmands Pladser:
Ingen Huusmænder.
Schoug og Setter:
Fornøden Brendeved.
Qvern og Fischerie:
Ingen qvarn, beleiligt til Fiskerie.
Situation og Beleilighed:
Lætvunden, ligger i Baglie. Grundtlent.
Sæd:
Saaer nu 1 tn. Byg Sæd.
Korn aufling:
1½ tn..
Hæste og Creature:
12 Kiør - 24 Sourer - 12 Geder - 2 Hester.
Taxt effter Gamble Matricul [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker]:
1 - 0 - 0.
Forhøied:
1 - 0 - 0».
Utdrag fra den samtidige matrikuleringsprotokollen:
«Opsiddernes Nafne:
[1]: Niels Pers:
[2]: Ole Olsen.
[3]: Mogens Urbansen.
Taxt effter Gl: Matricul [W: - Pd: - Mark]:
[1]: 0 - 1 -12.
[2]: 0 - 1 - 0.
[3]: 0 - 0 -12.
[Sum]: 1 - 0 - 0.
Gl: Leilending Schat [rDr: - Shilling]:
[1]: 0 -24.
[2]: 0 -16.
[3]: 0 - 8.
[Sum]: 0 -48».
I 1740 var Nils død, og hans enke satt med bruket til det ble overtatt av Peder Nilsen i
1745.
Marith og Nils hadde følgende barn (minst):
Ca. 1691: Berith, gift med Mogens Urbanusen Andsnes.
1693: Christopher.
1696: Nils.
1699: Erich.
1700: Peder, på Andsnes i 1769.
Marith døde før 1723, da hennes bror, Frans, døde. Hun nevnes da i skiftet som død:
«Anno = 1723 d = 4de: Augusti, vare Sorenskriver Asmus Rosenfeldt, med 2de:
Vurderingsmend Nafnlig Jørgen Thommesen Bachebye og Jachob Olsen Sand, forsamlede
paa bemelte Sand der at holde Registrering Samt Skifte og deeling efter dend Nu døde Mand,
Frans Pedersen, som sammesteds boede og døede; ved samme forRetning overværende
hans efterlevende Enche, Maren Pedersdatter. Og som da dend Sal: Mand hafte ingen livs
arfvinger efterladet sig, forbliver hans Brøder og Søster eller i deris stæd deris børn, hans Rette
arvinger, Hvilke er disse:
1. Jachob Pedersen boende paa Spilderen.
2. Michel Peders: boende ibid.
3. Ifver Peders: boet Udj yter Sennien, er død og efterladt Sig 5 barn.
4. Peer Peers: Er død og Efterladt Sig 2de: Sønner.
5. Marrit Pedersdatter boende paa Ansnes, Er død og Efterladt Sig 3de børn.
Forskrifne Arfwinger var til Skiftes holdes varslet, mens ingen indfandt Sig, uden oven
bemelte Michel Pedersen, udj Hvis Nerværelse med Enchen, boet blev foretaget, og med
SkifteforRetningen førdt fa.t, som derom er saaledis passeret som følger:
....».
Barn:
5. Berith Nilsdatter Andsnes ble født kal 1689; døde 1767, Andsnes, Malangen, Troms, Norway; ble begravet 24 Mai 1767, Malangen, Troms, Norway.
Gård nr. 26 Ytre Hamnvåg ligger ved en bukt eller våg, som kan gi havn for fartøyer.
Særlig den del som ligger nær Hamnvågneset gir god beskyttelse. Indre Hamnvåg (Kjosen)
nevnes i eldre tid under Hamnvåg sammen med Lanes og Kirkevik. Det er derfor iblant
vanskelig å avgjøre hvor de enkelte brukerne har bodd.
Havnvaag skrives «Haffneuog i 1610 og 1614, Havnevog i 1723. Betydningen er
ifølge Ryghs «Norske Gaardnavne» «en Vaag, hvori der er Havn for Fartøier. Ligger ved to
smaa Viker paa Sydsiden af Nordfjorden».
Hamnvåg ble ryddet som gårdsbruk sist på 1500-tallet. Det er sannsynlig at Edis
Michelsen som skattet av gården i 1610 også ryddet den. Han ble bøtelagt for uforsiktighet
under Kalmarkrigen som brøt ut i 1611. Bakgrunnen til denne krigen var uenighet om
skatteretten i Finnmark og territorielle krav. Krigshandlingene foregikk i tilknytning til slottet i
Kalmar, derav navnet, men krigshandlingene førte også til beredskapstiltak nordpå. Det skulle
blant annet holdes vakt i Malangen. I den forbindelse kan vi av sakefallslistene finne at Edis
Michelsen i Haffennoug fikk en halv daler i bot for å ha latt Laurits Erichsen find arbeide for
seg mens han skulle ha holdt vakt i fjorden. Den samme Edis må ha vært lite opptatt av
krigstruselen for han lot også en «ferdisbaat» bli liggende igjen på fastlandet («meinlandet») til
tross for at det var forbudt. Denne opplysningen kan tyde på at folket på fastlandet en kortere
eller lengre periode under krigen måtte flytte ut på øyene i Troms. Dersom det skjedde kan det
forklare hvorfor blant annet Kirkvik og Aursfjord ble liggende øde etter krigen. Folket hadde
enda ikke blitt knyttet til stedet. Under utflyttingen fant de seg en høveligere plass og vendte
derfor ikke tilbake. Etter krigen ble Edis bruker på Bakkeby. En tid var han også bruker på
Spildra, hvorfra han muligens kom da han påbegynte rydning i Hamnvåg. Etter krigen vendte
han ikke tilbake til Hamnvåg.
Det gjorde imidlertid Erland Ellufsen, om han da flyttet vekk under krigstrusselen. Erland
ble værende i Hamnvåg til sin død i 1630-årene. Han ble etterfulgt av sin sønn, Edis, og sin
etterlatte enke.
Jonn Andersen, den andre brukeren, ble værende en god stund på bruket, fram mot
1630. En kort periode i 1625-26 var den «mystiske Jacob» innom, men hans gåte skal vi la
ligge. Omkring 1640 kom Nils Skott, og vi må tro at han kom fra Skottland. I 1645 var det i alt
seks skattbare hoder som hver betalte seks skilling i koppskatt: Nils Skott, nok en Nils og ei
tjenestepike, dessuten Rasmus, hans kvinne og tjenestepike.
Allerede i 1650 var imidlertid alle disse ute av Hamnvågs navnesaga, og nye navn har
kommet til. Stephen Jonsen og Hans Hansen svarer begge skatt for hver sin halvdel av
gårdens 2 pund fiskelandskyld. Ved manntallet 27.06.1666 er imidlertid den 56 år gamle
Stephen Jonsen tilbake som eneste bruker. Til hjelp hadde han knekten Nils Johansen som
var 25 år og den 8 år gamle sønnen, Elias.
Her var lite brendefang «oc eller ingen anden til felde». Stephen skattet for hele gården
og betalte foruten ½ vog i leding, 12 £ i ostetiende. Gården hadde ikke hest, men skattet av 4
kyr og 12 smaler. Stephen ble sittende på gården til 1673 da han fremdeles skattet av hele
bruket. Året etter ligger imidlertid en del av gården øde.
Kort tid senere, i 1680, har Erich Pedersen overtatt hele gården. Hva som er
bakgrunnen til dette, og hva som har skjedd med Stephen, vet vi ikke. Han kan ha flyttet til
Bentsjord, men denne antagelsen bygger bare på navnelikhet til den senere Jon Steffensen
Kiil som ble uteliggerborger på Bentsjord. I Malangen Bygdebok (1943) nevnes at Erich
muligens kom fra Andsnes som hadde en bruker med samme navn fra 1670 til 1680. Imidlertid
hadde Erich på Andsnes sønnen Peder, og Peders sønn Nils hadde overtatt Ansnes i 1701.
Nils Pedersen var da 42 år gammel, så dette er lite trolig.
Manntallet fra 1701 viser:
«Ellers findes Effter Presten J Hillisøe Tingsted som hører til Tromsøe Menighed:
Opsidernis eller Leyl: Stand og Vilkor:
Andre Schyldmend alle Sammen.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
HamneVog.
Opsidernis eller Leyl: Nafne:
Erich Peders: - 72.
Sønnernis Nafne:
Peder Erichs: - 28.
Anders Erichs: - 18».
Da skoskatten ble innkrevd i 1711 var Erich død.
Anna Valborg Andersdatter ble født 1634 , Egtved, , Vejle Amt, Denmark; døde 1713, Hamnvaag, Malangen, Troms, Norway.
Notater:
Anne og Erich hadde følgende barn (minst):
Ca. 1673: Peder.
Ca. 1683: Anders.
En datter.
Da skoskatten ble innkrevd i 1711 var Erich død, mens Anne betalte 12 skilling for seg
og ei datter. En dreng på gården var matros og dermed fritatt for skoskatt.
Anne satt med gården til 1717, da Anders, som nå var blitt gift, overtok en halvpart.
Den andre halvparten hadde Peder Jacobsen som antagelig var svoger til Anders.
Barn:
6. Anders Erichsen Hamnvaag ble født 1684 , Hamnvaag, Malangen, Troms, Norway; døde 1764, Hamnvaag, Malangen, Troms, Norway; ble begravet 22 Apr 1764, Malangen, Troms, Norway.